Hopp til hovedinnhold

10 000 pasienter har fått pasientens legemiddelliste

– Dette er en fantastisk milepæl for en viktig samhandlingsløsning i helsetjenesten som hele sektoren ønsker seg, sier Lucie Aunan i Direktoratet for e-helse, divisjonsdirektør og programeier for satsingen på Pasientens legemiddelliste.

Aunan forteller at pasientens legemiddelliste bidrar til tryggere behandling med legemidler for pasientene og skal redusere usikkerhet helsepersonell opplever knyttet til om de har full oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker.

Fastleger i Bergen har samstemt informasjon fra forskjellige kilder om hvilke legemidler pasientene skal bruke og opprettet «pasientens legemiddelliste» (populært kalt PLL) for mer enn 10 000 pasienter. Samtidig har 153 fastleger ved 32 fastlegekontor i Bergen gjennomgått opplæring i PLL.

I tillegg til fastlegene, deltar utvalgte leger ved Haraldsplass Diakonale sykehus og Mottaksklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus i utprøvingen på sykehus. Også 19 avtalespesialister er koblet på og kan oppdatere PLL.

I bydelene Arna og Åsane i Bergen kommune kan sykehjemslegene nå opprette e-resept for legemiddelkort som er overføt til ny legemiddelmodul.

– Leger som har tatt PLL i bruk i Bergen ser allerede økt kvalitet i legemiddellistene, sier fastlege Regin Hjertholm ved Eidsvåg legekontor. Han har deltatt i utprøvingen fra starten, og også vært en pådriver i opplæringen av nye leger i bruk av pasientens legemiddelliste.

10000PLL.jpg
Lucie Aunan, Rune Røren og Regin Hjertholm er fornøyd med at 10 000 pasienter har fått pasientens legemiddelliste. Foto: Ingar Sørensen/Direktoratet for e-helse/Privat

Samarbeid er en viktig suksessfaktor

– Vi har nylig gjennomført en midtveisevaluering av prosjektet og blant funnene ser vi at tett og godt samarbeid mellom klinikere og fagressurser lokalt, fagressurser nasjonalt og leverandører i prosjektet har vært en viktig suksessfaktor så langt i prosjektgjennomføringen, sier Aunan.

Midtveisevalueringen har vurdert erfaringer fra utprøvingen både teknisk, organisatorisk og i et arbeidsprosessperspektiv.

Nedenfor følger en oppsummering av noen av hovedpunktene:

  • Det er stort behov for å koordinere helse- og omsorgssektoren og å sette av midler for dette i et slikt omfattende, tverrfaglig prosjekt med mange involverte aktører.
  • Honorar for opprettelse av PLL er et nødvendig virkemiddel for at fastleger setter av tid til å etablere PLL med god kvalitet. Videre erfarer utprøvingen at frikjøp av personell har sikret viktige ressurser i prosjektet både i Helse Vest, Bergen kommune og blant fastlegene.
  • Bare er et begrenset antall av fastlegekontorene hadde multidosepasienter under evalueringen, og det er for tidlig å vurdere totale erfaringer av parallell innføring og oppstart av e-multidose og PLL.
  • Det er allerede utfordringer med kvalitet i bruk av e-resept i dag, og forberedende aktiviteter som sikrer økt kvalitet vil bidra til enklere innføring av PLL.
  • Det tar tid å konsolidere og endre arbeidsrutiner og løsninger på tvers av helsetjenesten. Teknisk tilrettelegging av eksisterende løsninger har vært mer krevende enn antatt.
  • Tett dialog med helsepersonell om arbeidsrutiner, kvalitetskrav, brukervennlige løsninger og god opplæring er viktig for å lykkes
  • Gradvis innføring fører til merarbeid for fastlegene som må oppdatere PLL på vegne av andre behandlere uten PLL-funksjonalitet, samtidig blir det lettere å avdekke og utbedre feil og mangler underveis med gradvis opptrapping

Gradvis utvidelse av utprøving

Utprøvingen av pasientens legemiddelliste i Bergen startet for et år siden. Det er et omfattende prosjekt hvor nesten hele helse- og omsorgssektoren deltar. Fastleger, sykehus og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten har ulike arbeidsprosesser og ulike journalsystemer som har krevd og fortsatt krever tilpasninger for å bruke første versjon av pasientens legemiddelliste.

Opprinnelig var det planlagt samtidig oppstart for både fastlege, sykehus, hjemmesykepleie, sykehjem og legevakt i to bydeler og leger på ulike behandlingssteder i helsetjenesten skulle bidra med oppdatering av PLL. Underveis har prosjektet støtt på tekniske utfordringer og utprøvingen har blitt gradvis utvidet, uten full samtidighet.

– Det er alltid i starten av en utprøving at man gjør de viktigste erfaringene og finner de største forbedringsområdene. Vi valgte derfor en gradvis utbredelse for å få tidlige erfaringer uten å forstyrre en travel helsetjeneste mer enn nødvendig. Nå fortsetter utprøvingen i 2023 for å få mer praktisk erfaring med klinisk samhandling om legemiddellisten.Innføring i nye områder planlegges å starte i 2024, sier leder for program pasientens legemiddelliste, Rune Røren, og legger til:

– I hjemmesykepleie og sykehjem har klargjøring av arbeidsprosesser og tekniske integrasjoner tatt lengre tid enn planlagt. På sykehusene førte tekniske endringer og høyt belegg til at vi kom kortere enn planlagt. Det retter seg nå stor spenning til når løsningen på sykehus og sykehjem blir god nok for videre bredding.

Programleder Rune Røren mener det kun dreier seg om en tidsspørsmål, og som hovedgrunn trekker han frem det gode samarbeidet mellom helsetjenesten, leverandører og myndigheter.

Artikkelen er oppdatert 19.1.med informasjon om behandlingsnivåer hvor det er bruk eller påkobling på PLL.