Søk

Åpen høring om om Riksrevisjonens undersøkelser

I dag 28 .mars ble det holdt åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om Riksrevisjonens undersøkelser av Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med Én innbygger - én journal og anskaffelser av konsulenttjenester i Direktoratet for e-helse.

Her er innledningen Mariann Hornnes, direktør i direktoratet ga under høringen:

Takk for invitasjonen til å belyse anbefalingene og kritikken fra Riksrevisjonen. Dette er tatt på største alvor i direktoratet. Som ny direktør fra juli i fjor har jeg prioritert oppfølging av rapporten svært høyt. 

Jeg ser et enormt potensial for e-helse. Som direktorat har vi store ambisjoner sammen med alle i sektoren. Det motiverer meg som ny direktør. Med meg på laget har jeg over 200 dyktige mennesker med høy fagkompetanse. Vi brenner for vårt samfunnsoppdrag; nemlig å skape et enklere Helse-Norge for innbyggere, pasienter – og for alle de dyktige menneskene som jobber der.

Koronapandemien har skapt et momentum. Vi har sett hvor viktig det er med gode digitale tjenester. Helsenorge, kjernejournal, e-resept, meldingsutveksling, grunndata og HelseID er tjenester som er kommet på plass i godt samarbeid med sektor. Flere av disse har spilt nøkkelroller i pandemibekjempelsen. 

Det skal gjelde høye krav til prosjektstyring og anskaffelser. Vi skal bruke felleskapets midler på en god måte. Anskaffelsespraksisen vår var ikke god nok, det må vi erkjenne og beklage. Riksrevisjonens funn og anbefalinger er tatt på største alvor, og det er iverksatt en rekke tiltak.

Vi har sett med kritisk blikk på vår bruk av konsulenter, og jobbet systematisk med forbedringstiltak siden våren 2020. Det er gjort både en internrevisjon og risikovurdering av området. Vi har fått nye strategier for anskaffelser, HR og sourcing og en tydelig anskaffelseshåndbok. Dette gir både strategisk retning og praktisk veiledning. Gjennom 2021 har vi bygget opp kjernekompetanse og redusert andelen konsulenter. Kravene til kompetanseoverføring mellom konsulenter og ansatte er skjerpet. Jeg er trygg på at tiltakene vi har iverksatt er riktige, og at vi i dag er vi mye bedre rustet.

Sammen med sektor tar vi nå et krafttak for å øke gjennomføringsevnen. Vi samler alle aktørene om en ny nasjonal e-helsestrategi som skal være førende for veivalg og prioriteringer.
Nasjonal styringsmodell for e-helse har vært banebrytende og viktig for å sikre felles prioriteringer. I disse dager er et forslag om å styrke den ute på høring. 

Vi har laget et veikart for nasjonale e-helseløsninger som er et viktig virkemiddel for å koordinere sektor. Det gir forutsigbarhet og er derfor godt mottatt.

Gjennom å stille tydelige krav til bruk av standarder, kodeverk, til arkitektur og informasjonssikkerhet sikrer vi at løsningene er trygge og kan snakke sammen.

Direktoratet er pådriver og koordinator for felles nasjonale satsninger, slik som for eksempel pasientens legemiddelliste. Denne satsningen handler i likhet med andre e-helsesatsinger, om mye mer enn teknologi. Skal vi lykkes må vi endre både arbeidsprosesser og organisering. Finansieringsordninger og lovverk må utvikles.  Jeg er derfor veldig glad for at sektoren nå er i gang med utprøving i Bergen! Vi jobber stegvis. Vi tester, lærer og justerer underveis. 

I arbeidet med én innbygger – én journal har vi lært mye. Oppdraget var å finne den beste veien til målet om bedre journalløsninger og økt samhandling. Nå bygges det videre på dette i arbeidet både med nasjonale samhandlingsløsninger og Felles kommunal journal. Helseplattformene lanseres i april og de øvrige regionale helseforetakene jobber med et journalløft. 

Men, vi ser i ettertid at vi ikke har lykkes godt nok med deler av prosessen. Vi fikk kritikk underveis, og lyttet ikke godt nok til alle innvendingene. Vi kunne hatt enda bedre dialog med leverandørmarkedet om mulighetene og konsekvensene i forslaget. 

Både tidligere i prosessen og mye tydeligere kunne vi ha beskrevet hvordan de ulike løsningsalternativene kunne videreutvikles til en plattformløsning. Det må ikke være tvil om at direktoratet ser plattformer og økosystemer som løsningsalternativer for vår sektor.

Nå lytter vi mer og involverer bedre. Gjennom aktiv bruk av høringsinstituttet sikrer vi bred involvering. Denne våren arrangerer vi flere store høringer.

Både sittende og forrige regjering har pekt på at det er viktig å bygge en robust helsenæring i Norge. Et viktig tiltak for å øke gjennomføringskraften er bedre samarbeid med næringslivet. Derfor har vi utarbeidet prinsipper for bruk av markedet, som nå er sendt på høring. Sammen med helsenæringen og forskningsmiljøene vil vi utforske mulighetene bedre. 

Vi tar stadig skritt i riktig retning! Jeg opplever at hele sektoren spiller på lag og at vi sammen beveger oss mot et mer helhetlig og enklere Helse-Norge. 

Tusen takk for meg!

Hele høringen ligger på Stortingets nett-TV
 

Fant du det du lette etter?
Ja Nei