Søk

Fersk rapport: Bedre samarbeid med helsenæringen er avgjørende for å øke gjennomføringsevnen på e-helseområdet

– Mer forutsigbarhet, tydeligere rammer og avklaring rundt roller og ansvar i samarbeidet mellom det offentlige og private er noen av grepene som må tas for å øke gjennomføringsevnen, sier direktør Mariann Hornnes i Direktoratet for e-helse.

Nylig leverte direktoratet rapporten Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet: anbefaling om bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling for å styrke gjennomføringskraften (PDF).

Rapporten slår fast at e-helseområdet trenger bedre samarbeid mellom det offentlige og private, og peker på en rekke utfordringer som må løses. Et av hovedproblemene er at mange prosjekter strander på pilotstadiet.

– Vi må skape mer forutsigbarhet for leverandørene og bidra til å helbrede pilotsyken. En av flere konkrete anbefalinger er å styrke entreprenørskap og legge til rette for rammebetingelser som sikrer innkjøp av vellykkede piloter ved innovative anskaffelser, sier Hornnes.

Hun sier rapporten markerer starten på et viktig felles arbeid.

– Skal vi lykkes med å få opp digitaliseringstakten i Helse-Norge, er lagarbeid oppskriften. Det må være tett samarbeid mellom offentlige aktører, forskningsmiljøer og næringslivet. Derfor trenger vi dialog og debatt om veien videre, sier Hornnes.

Mariann Hornnes høyoppløselig
Mariann Hornnes, direktør i Direktoratet for e-helse, sier bedre samspill må prioriteres i det videre arbeidet og inviterer til dialog og debatt. 

Helse- og omsorgssektoren trenger en sterk helsenæring

Direktoratet for e-helse fikk i tildelingsbrevet for 2021 et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å anbefale hvordan gjennomføringskraften på e-helseområdet kan styrkes gjennom bedre bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Gjennomføringskraften på e-helseområdet er tett koblet til helse- og omsorgstjenestens evne til å samarbeide med og dra nytte av innovasjonskraften, kompetansen og ressursene som finnes i næringslivet. Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de ønsker at bruk av innovative e-helseløsninger skal bidra både til en trygg og effektiv helse- og omsorgstjeneste og til å skape et hjemmemarked for norske leverandører.

Viktig å lytte til aktørene

Hovedtilnærmingen i arbeidet med rapporten har vært samtaler med aktører i næringslivet, i forskningssystemet og i helse- og omsorgstjenesten.

– For å avdekke både de mekanismene som fremmer og hemmer gjennomføringsevnen, og for å kunne gi gode anbefalinger, må vi vite hvordan aktørene i sektoren opplever virkeligheten på e-helseområdet, sier Hornnes.

– Derfor har det vært helt sentralt i dette arbeidet å lytte til aktørenes beskrivelser og hva de tenker om problemstillingene de møter, understreker hun.

Uforutsigbare rammer og for lav tillit

Direktoratet har gjort ni hovedfunn i arbeidet (se sammendrag med oversikt over funn på side 7 i rapporten). Samlet viser funnene et sammensatt og komplekst utfordringsbilde på e-helsefeltet.

– Der det er gode samspillsnormer er gjennomføringsevnen høy. Motsatt viser rapporten at der det er svake samspillsnormer, er det underinvesteringer og lav gjennomføringsevne. Dette er en klar indikasjon på at bedre samspill må være et prioritert område for det videre arbeidet, sier Hornnes.

Feltet preges også av uforutsigbare og begrensende økonomiske rammebetingelser, lav tillit og for dårlig utnyttelse av mulighetsrommet i samarbeidet mellom offentlige og private aktører.

–  Helse- og omsorgssektoren er helt avhengige av et tett og godt samarbeid med leverandørmarkedet. I dag er det imidlertid mer friksjon i dette samarbeidet enn ønskelig. Derfor må vi ta grep og redusere denne friksjonen for å øke gjennomføringsevnen, sier Mariann Hornnes, som også trekker frem et annet viktig funn:

– Uklarhet rundt roller og ansvar hemmer gjennomføringsevnen. Her har også vi som direktorat et ansvar. Som myndighet har vi ikke vært tydelige nok. Dette er noe vi tar på alvor, sier Hornnes.

Anbefalinger for å styrke gjennomføringsevnen

Utfordringene krever at aktørene i helse- og omsorgssektoren, næringslivsaktørene og forskningsmiljøer jobber tett sammen over tid, og at myndighetene arbeider med å legge til rette for et styrket samarbeid og økt gjennomføringskraft. Direktoratet foreslår derfor flere anbefalinger - til direktoratet selv og hele helse- og omsorgssektoren.

Det må blant annet arbeides langsiktig for å få opp etterspørselen etter leverandørenes e-helseløsninger. Direktoratet foreslår derfor tiltak som å prøve ut nye kontraktsformer, som relasjonskontrakter som kan bidra til mer langsiktighet og styrket tillit mellom partene. Vi anbefaler også å knytte finansieringsmekanismer tettere til bruken av e-helseløsninger og prøve ut kommersielle rollesett i helse- og omsorgstjenesten.

For å fremme næringsutvikling på e-helseområdet foreslår direktoratet blant annet at konkurransekraften til de norske e-helseklyngene styrkes, og at det utarbeides retningslinjer som styrker leverandørenes immaterielle rettigheter.

Den siste hovedanbefalingen handler om å forbedre spillereglene på e-helseområdet og gjøre dem mer forutsigbare. Eksempler på tiltak for å få til det er å utarbeide «code of conduct» for kunder og leverandører og utarbeide en norsk veileder på bruk av formaliserte relasjonskontrakter.

– I tiden fremover vil direktoratet både invitere til og delta på diskusjoner knyttet til dette temaet, og ser frem til innspill som vil bidra til bedre relasjoner og større forutsigbarhet på dette viktige området, avslutter Mariann Hornnes.

Som en del av dette arbeidet har Direktoratet for e-helse gitt Menon Economics i oppdrag å kartlegge den økonomiske aktiviteten på e-helseområdet. Denne rapporten kan du lese her. 

Fant du det du lette etter?
Ja Nei