Hopp til hovedinnhold

Helsedatasatsingen i dag og veien videre

Nylig ble det besluttet å sette arbeidet med Helseanalyseplattformen på pause. – Vi fortsetter det viktige arbeidet med å forenkle tilgangen til helsedata og legge til rette for mer og bedre helseforskning, sier Håvard Kolle Riis, avdelingsdirektør for helsedata i Direktoratet for e-helse.

Les egen nyhetssak om beslutningen om å sette arbeidet med Helseanalyseplattformen på pause.

– I tillegg til at vi arbeider med å utrede alternativer til HAP, er det viktig å understreke at helsedatasatsingen så langt har gitt verdi i form av flere etablerte tjenester – og at vi fortsetter arbeidet i tiden fremover med å styrke og videreutvikle verdien av disse tjenestene, sier Kolle Riis.

Håvard Kolle Riis nett
Håvard Kolle Riis, avdelingsdirektør for helsedata i Direktoratet for e-helse.

Helsedataprogrammet har siden 2017 jobbet med å etablere tjenester og løsninger for å gi raskere og sikrere tilgang til helsedata fra landets mange helseregistre og andre datakilder, og med å utvikle et system for helseanalyse.

Ved årsskiftet avvikles Helsedataprogrammet, men viktige prosjekter og leveranser i programmet overføres til avdeling Helsedata og den underliggende seksjonen Helsedataservice (HDS) i Direktoratet for e-helse.

Dette er prosesser som skal bidra til økt nytte og verdiskaping for brukerne av helsedata, uavhengig av beslutningen om å pause arbeidet med HAP på pause.

– Arbeidet med etablering av et økosystem for helseanalyse med helsedata.no og Helseanalyseplattformen, har kommet langt, selv om ferdigstillingen av noen sentrale leveranser gjenstår, sier Håvard Kolle Riis.

Sammen med registerforvaltere, forskningsinstitusjoner og andre samarbeidsaktører vil avdeling helsedata og Helsedataservice i Direktoratet for e-helse jobbe for å forenkle tilgang, sammenstilling og analyse av helsedata på tvers av registrene for bedre utnyttelse av norske helsedata.

Det innebærer også å samarbeide med blant andre Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og Statistisk Sentralbyrå (SSB), for å legge til rette for å gjøre søknadsprosessen enklere og raskere.

Dette er arbeid som øker verdien av de løsninger som allerede er etablert og gir nytte til brukerne av helsedata. Gevinstene og potensialene er store, og verdirealisering av arbeidet har vært planlagt i flere trinn.

Allerede lanserte helsedatatjenester

For brukere av helsedata er det flere tjenester som allerede er etablert:

  • helsedata.no som én vei inn til norske helsedata
  • Felles søknadsskjema som et sted for å søke om data fra mange kilder
  • Innsynstjenester for innbyggere på helsenorge.no
  • Helsedataservice er etablert som en informasjons-, veilednings- søknadstjeneste

– For søkere og brukere av helsedata vil ikke tjenester for søknad og tilgang til helsedata i 2022 oppleves vesentlig ulikt fra i dag. Veiledning og god informasjon på helsedata.no skal fortsatt gjøre det enkelt for brukere å utarbeide søknader av høy kvalitet. Dette vil bidra til raskere saksbehandlingstid, sier seksjonssjef for Helsedataservice, Øystein Kyrre Johansen.

Øystein Helsedataservice
Øystein Kyrre Johansen, seksjonssjef Helsedataservice i Direktoratet for e-helse.

Felles innsats og samarbeid

Helsedataservice fortsetter utviklingen mot å bli en kompetent og effektiv veiledningstjeneste, og bygger kompetanse til å bli en nasjonal tilgangsforvalter. Dette jobbes det med i samarbeid med de største registerforvalterne.

– I fellesskap vil vi definere behov, muligheter og utfordringer, som grunnlag for prioriteringer basert på hva som har størst verdi for flest mulig, sier Johansen.

I samarbeid med Norsk Helsenett og andre samarbeidspartnere vil enheten blant annet jobbe med å forbedre og forenkle den ene veien inn for brukere av helsedata.no.

Enklere og raskere tilgang og økt bruk av helsedata på tvers av datakilder skal realiseres gjennom markedsføring og videreutvikling av helsedata.no og felles søknads- og saksbehandlingstjenester, profesjonalisering av Helsedataservice, gjennom videreutvikling av prosesser, rutiner og verktøy, samt utvikling av veileledere for søkere basert på enhetlig tolkning av regelverk og samordning på tvers av registre.

Når det gjelder det videre arbeidet med Helseanalyseplattformen, er det aktuelt å se på alternativer til allmenn skyløsning, samt se på mulig samspill med eksisterende løsninger i helsesektoren og universitets- og høgskolesektoren.

Politisk vilje til videre satsing og styrket offentlig-privat samarbeid

- Det skal jobbes videre med å hente ut nytte for samfunnet fra løsningene som allerede er på plass, som å forbedre og forenkle den ene veien inn for brukerne av helsedata, sier Kolle Riis. Og fortsetter:

– For at vi skal lykkes med arbeidet trenger vi en fortsatt god og åpen dialog med forskere, dataleverandører, industri, næringsliv og registerforvaltere. Brukere av helsedata, aktører som bidrar med data og tjenester, og andre sentrale interessenter både i universitets- og høyskolesektoren, og i helse- og omsorgssektoren, vil derfor fortsatt ha innflytelse i arbeidet framover med å realisere økosystemet.

Regjeringen trekker fram satsingen på helsedata i Hurdalsplattformen. Det er en stor styrke for det videre arbeidet.

– Innovasjon og næringsutvikling er en forutsetning for å lykkes med økt bruk av helsedata for å oppnå bedre folkehelse. Samarbeid med private aktører er en viktig nøkkel for å få til dette, og det jobbes nå med å utforske og etablere offentlig-privat samarbeid på helsedataområdet, avslutter Kolle Riis.