Hva koster Akson?
Investeringskostnaden for Akson er estimert til 11,2 milliarder kroner. Det er investeringen som trengs for å levere på målet om helhetlige og koordinerte helsetjenester.
Helseinformasjon skal være tilgjengelig for helsepersonell når de trenger det, uavhengig av hvor pasienten har blitt behandlet tidligere.
Et prosjekt som berører 291 kommuner med over 150 000 helsepersonell vil bli stort. Prosjektet er planlagt å ha en investeringsperiode på ti år fra 2021 til 2030. I samme periode vil norske kommuner hvert år bruke 150 milliarder på helse- og omsorgstjenester, sannsynligvis mer som følge av blant annet en eldre befolkning med økt behov for helsetjenester. I investeringsperioden vil norske kommuner altså bruke over 1500 milliarder kroner på helse- og omsorgstjenester.
I en eventuell Stortingsbehandling av Akson er det investeringskostnaden på 11,2 milliarder kroner og statens andel av disse som det skal tas stilling til.
Hva dekker investeringskostnaden for Akson?
Investeringskostnaden på 11,2 milliarder kroner dekker:
- Gjennomføring av anskaffelser.
- Betaling til leverandører for journalløsningen og etableringen av denne.
- Nødvendig arbeid med helsefaglige vurderinger og standardisering.
- Integrasjon av journalløsningen med andre kommunale og nasjonale løsninger.
- Løsninger for identitets- og tilgangsstyring for å sikre at pasientinformasjon kun blir tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlige behov.
- Konvertering og migrering av pasientdata fra gamle journalløsninger.
- Program- og prosjektledelse i 10 år.
- 2 år med lokal prosjektledelse i 291 kommuner for å forberede og gjennomføre innføring, opplæring og arbeidet med gevinstrealisering.
- Hver enkelt kommunes lokale innførings- opplæringsaktiviteter. Dette omfatter blant annet opplæring av 150 000 helsepersonell fordelt på 16 tjenesteområder i 291 kommuner og et stort antall superbrukere som skal støtte helsepersonell når den nye journalløsningen tas i bruk.
- Modernisering og videreutvikling av grunndata og tillitstjenester som også skal gi nasjonal bredding av eksisterende og fremtidige nasjonale e-helseløsninger.
- En nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og røntgensvar for alle virksomheter som yter helsehjelp.
- Usikkerhetsavsetning for å håndtere eventuelle uforutsette hendelser.
Kostnader knyttet til endring og omstilling
Tallet 22 milliarder kroner som er referert til i media, er hentet fra den samfunnsøkonomiske analysen. Tallet inkluderer både investeringskostnader, drift- og forvaltningskostnader og endrings- og omstillingskostnader frem til 2040. Kostnadene er belyst i det sentrale styringsdokumentet som ble offentliggjort første uken i mars.
Innføring av felles kommunal journalløsning og samhandlingsløsninger vil kunne medføre en stor omstilling for helsepersonell som skal bruke løsningene. De ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste vil kunne oppleve ulemper og lavere effektivitet i innføringsfasen. For å anerkjenne og synliggjøre disse ulempene er det i den samfunnsøkonomiske analysen beregnet en endrings- og omstillingskostnad i en periode på to år i hver kommune etter innføring av felles kommunal journalløsning, som til sammen er estimert til 10,9 milliarder kroner i nåverdi.
God planlegging kan redusere kostnader
God planlegging av innføringsløpet, herunder tilstrekkelig opplæring av helsepersonell og superbrukere, brukerstøtte, fokus på endringsledelse og omfattende involvering av helsepersonell i hele investeringsperioden er aktiviteter som skal bidra til å redusere produktivitetstapet. Kostnader til disse aktivitetene dekkes av investeringskostnaden på 11,2 milliarder kroner.
Hvordan endrings- og omstillingskostnaden håndteres av kommunen må vurderes lokalt. Enkelte steder kan helgebemanning være et alternativ, mens andre steder kan det være aktuelt med vikarer. Et tredje alternativ kan være å behandle færre pasienter i en periode. Det vil være lønnsomt for kommunene å jobbe godt med innføringsarbeidet for å minimere ulempene og dermed endrings- og omstillingskostnadene.
Positiv netto nåverdi for Akson
Samlet er nytten estimert til 25 milliarder kroner. Det gir en positiv netto nåverdi på 2,9 milliarder kroner. I tillegg er det en rekke betydelige ikke-prissatte virkninger, som bedre helse og spart tid for innbygger og bedre styringsdata for kommunene til bruk i arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet.
Både innbyggere, helsepersonell og ikke minst kommunene selv ønsker en felles journalløsning og løsning for bedre samhandling med sykehusene.
Artikkelen ble oppdatert 01.09.2021 med korrekt lenke til sentralt styringsdokument (lenken var før dette brutt).