Inviterer til høring: Nasjonal styringsmodell for e-helse videreutvikles
Videreutvikling av nasjonal styringsmodell skal styrke gjennomføringsevnen på e-helsefeltet, skape helhetlig utvikling og sikre at aktørene som bidrar i modellen får økt innflytelse.
– En trygg og sammenhengende helsetjeneste forutsetter at aktørene i sektoren samarbeider om å løse felles utfordringer og går i samme retning. Den nasjonale styringsmodellen er en viktig arena for å lykkes med den nasjonale e-helseutviklingen, sier Mariann Hornnes, direktør i Direktoratet for e-helse.
For å styrke modellen foreslår direktoratet nå flere grep. Blant annet skal styringsmodellen i større grad bli en rådgivende arena for hele sektoren, og ikke bare for direktoratet. Det skal bli tydeligere og mer forutsigbart hvor og hvordan beslutningene som påvirker aktørene tas, og ny modell skal legge til rette for gode forankringsprosesser tilpasset både kommuner og spesialisthelsetjenesten.
– Pandemien har vist oss at felles innsats gir økt gjennomføringskraft. De ulike aktørene i sektoren må bli enige om felles retning og mål - og hva som skal prioriteres først Når det er gjort kan alle ta hver sin del av gjennomføringen og utfylle hverandre. Da lykkes vi sammen, sier Hornnes.
– Derfor ser vi nå behovet for å styrke samarbeidet og samhandlingen som skjer i den nasjonale styringsmodellen, understreker hun.
Oppdraget
Direktoratet for e-helse fikk i tildelingsbrev for 2021 i oppdrag å levere forslag til hvordan den nasjonale styringsmodellen for e-helse kan videreutvikles for å ivareta helhetlig og i størst mulig grad forpliktende e-helseutvikling.
Evalueringsarbeidet og anbefalingene er resultat av samarbeid med aktørene i helse- og omsorgssektoren og medlemmene i de nasjonale utvalgene Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. Riksrevisjonens anbefalinger fra juni 2021 om hvordan styringsmodellen bør innrettes er også tatt med i arbeidet.
Modellen består i dag av tre utvalg: Nasjonalt e-helsestyre, Prioriteringsutvalget (NUIT) og Fagutvalget (NUFA).
Aktørene vil ha mer innflytelse og tydeligere modell
I evalueringen av styringsmodellen er det blitt pekt på en rekke forbedringsområder og utfordringer som må løses for at styringsmodellen skal bidra til økt gjennomføringskraft på e-helseområdet.
Oppsummert viser evalueringen at:
- styringsmodellen oppleves som mer rådgivende enn styrende
- det er krevende å drive samstyring når fullmaktene ligger hos den enkelte aktør
- det er ikke tydelig hvor de reelle beslutningene tas og at aktørene opplever å ha manglende innflytelse på prioriteringene.
Svært viktig arena
På tross av utfordringene, er sektoren enige om at styringsmodellen er en svært viktig arena for å samkjøre, koordinere og få mange aktører til å gå i samme retning. Det er behov for en felles møteplass på toppledernivå hvor vi får større forståelse for hverandres virkelighet. Å ha et organ som bidrar til felles prioriteringer er avgjørende for å lykkes med den nasjonale e-helseutviklingen.
I videreutvikling av den nasjonale styringsmodellen har direktoratet lagt vekt på at aktørene skal gis innflytelse på den nasjonale e-helseutviklingen. Modellen skal bidra til å sikre bredt forankrede prosesser, og til at både departementet og direktoratet har en tilstrekkelig god oversikt over behovene og prioriteringene i sektoren.
Dette er endringene som foreslås:
- Tre utvalg med tydelig mandat: Modellen består i dag av tre utvalg: Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og Fagutvalget. Direktoratet har konkludert med at det fortsatt er behov for tre ulike utvalg i den nasjonale styringsmodellen, men at mandatene må tydeliggjøres og utvalgenes mandater spisses.
- Rådgivende arena – ikke bare for direktoratet, men for alle: Det skal være tydelig at styringsmodellen er en rådgivende arena hvor sektoren gir sine anbefalinger i strategiske e-helsespørsmål. Det foreslås derfor å endre navn fra Nasjonalt e-helsestyre til Nasjonalt e-helseråd. Nasjonalt e-helseråd skal gi råd om strategiske veivalg. NUIT skal gi råd om prioriteringer og NUFA skal gi råd og anbefalinger om helsefaglige behov og arkitekturvalg. Modellen skal ikke være rådgivende kun for direktoratet, men for alle aktørene som bringer inn sine saker til utvalgene. Utvalgene vil bestå av representanter fra helse- og omsorgstjenesten, den sentrale helseforvaltningen, utvalgte representanter fra bruker- og pasientforeninger og fag- og interesseorganisasjoner, samt Norsk helsenett som nasjonal tjenesteleverandør.
- Tydelig og forutsigbar beslutningsstruktur: I evalueringen av styringsmodellen kom det frem at det kan være utydelig hvem som tar den endelige beslutningen i de ulike sakene som behandles og hva som er videre saksgang. Et tiltak er derfor å tydeliggjøreprosessen for de to ulike sakstypene; saker hvor endelig beslutning fattes av sakseier og saker hvor endelig beslutning fattes av aktuelt departement.
- Årshjul: Alle saker som behandles i styringsmodellen skal inneholde tydelig beskrivelse av hvilke konsekvenser og forpliktelser saken vil medføre for aktørene, samt videre saksgang og instans som fatter endelig beslutning. Det foreslås å koordinere saksbehandlingen i oversiktlig årlig plan, «årshjul», som er tilpasset både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
Inviterer til bred høring
Forslag til endringer i styringsmodellen sendes nå på høring. Basert på evalueringen, dialog med sektoren og svarene i denne høringen, vil Direktoratet for e-helse gi sine endelige anbefalinger for videreutvikling av modellen.