Klart språk i pasientjournalen - viktig for både helsepersonell og pasienter
– Godt helsespråk er klarspråk – også i pasientjournaler, understreket helseminister Ingvild Kjerkol, da hun åpnet lanseringen av boka Pasientjournalen – språk, dokumentasjon og helsekompetanse.
Mange målgrupper for journalen
Med digitalisering har pasientjournalens form og tilgjengelighet, sammen med innsynsretten, gjort den til en kilde også for pasienter.
I den nye nasjonale e-helsestrategien i helse- og omsorgssektoren er aktiv medvirkning i egen og andres helse ett av målene. Mange har allerede innsyn i pasientjournalen gjennom helsenorge.no og HelsaMi. Direktoratet jobber sammen med sektoren om løsningen pasientens prøvesvar der innbyggerne vil få tilgang til egne prøvesvar.
– Språket i pasientjournalen skal ideelt sett ivareta mange funksjoner: Det skal være presist nok for kommunikasjon helsepersonell imellom, fyldig nok for å dokumentere faglig forsvarlighet og forståelig nok for pasientenes behov. De ulike målgruppene skaper et språklige problem som foreløpig er uløst, sa Erlend Hem, redaktør og leder for Gruppe for medisinsk fagspråk, under lanseringen.
Dette er et av flere temaer som drøftes i boka.
En semantisk grunnmur for e-helseløsninger
Direktoratet bidrar med kapittelet Slik byggjer vi ein semantisk grunnmur for framtidas e-helseløysingar, skrevet av Ole Kristian Våge. Helseplattformen AS og Direktoratet for e-helse jobber sammen om å reise denne semantiske grunnmuren der et utvalg kliniske begrep fra terminologien SNOMED CT danner basisen. Disse er koblet til kodeverkene ICD10 og ICPC 2 som klinikerne er vant til å bruke.
– En semantisk grunnmur som samler alt av kodeverk og terminologi vil bidra til bedre digital samhandling ved at helsedata kan dokumenteres, formidles, forstås og brukes på en entydig måte når de utveksles mellom institusjoner og IT-systemer, sa Alfhild Stokke, avdelingsdirektør for helsefaglig kodeverk og terminologi på seminaret.
Arbeidet med SNOMED CT er omtalt i flere kapitler. Blant annet deler reaksjonen i helsenorge.no erfaringer med hvordan terminologien brukes til å dele artikler om diagnoser og behandling i helsetjenesten mellom helsenorge.no og felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten. Representanter for Helseplattformen skriver blant annet om overgangen fra fritekst til strukturert og felles helsespråk.
– Systematisk og helhetlig jobbing med godt helsespråk, gir gevinster i form av kuraterte språkdata som kan gjenbrukes i digitaliseringen av sektoren, for eksempel i prateroboter og e-helseløsninger, påpekte Åse Wetås, direktør i Språkrådet.
Tilgjengelig digitalt
Boka har 22 kapitler og 32 bidragsytere, og er tilgjengelig digitalt som et supplement til tidsskriftet Michael. Magne Nylenna, Erlend Hem og Nina Husom fra Gruppe for norsk medisinsk fagspråk har vært redaktører.