Hopp til hovedinnhold

NILAR: Få innblikk i arbeidet med deling av prøvesvar

Den nasjonale informasjonstjenesten for oppslag av laboratorie- og radiologisvar (NILAR) skal gjøre det mulig å dele prøvesvar på tvers av Helse-Norge. Med NILAR får innbyggerne enklere tilgang til prøvesvar, og helsepersonell får trygg og sikker tilgang til informasjon som kan bidra til raskere diagnostisering og bedre kvalitet i tjenestene.

Men hva er egentlig NILAR, og hva skal til for å lage denne løsningen? Vi tok en prat med Hans Løwe Larsen, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse, for å høre mer om arbeidet som ligger bak utviklingen av denne nye nasjonal e-helseløsningen.

En løsning som står høyt opp på ønskelisten til helsepersonell

Kan du forklare litt nærmere hva NILAR er?

– Da vi gjennomførte forprosjektet for felles kommunal journal og digital samhandling (tidligere Akson), undersøkte vi hvilke informasjonsbehov helsepersonell rangerte som viktige å løse i nær fremtid. Deling av prøvesvar og svarrapporter fra laboratorier og radiologi på tvers av helse- og omsorgstjenesten kom høyt opp på listen, sammen med blant annet oversikt over legemidler.

Hvordan foregår deling av prøvesvar i dag?

– I dag finnes det ikke en samlet oversikt over laboratorie- og radiologisvar.  Helsepersonell som trenger tilgang på prøvesvar må ofte etterspørre informasjonen via telefon, brev eller faks. I mange tilfeller vet ikke helsepersonell hvor prøvesvarene er lagret, noe som medfører at blodprøver eller røntgenbilder må tas på nytt. NILAR skal løse behovet for å dele prøvesvar på tvers, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført.

Sykepleier i blå uniform som tar blodprøve av pasient
NILAR er en nasjonal e-helseløsning som skal gjøre det mulig å dele prøvesvar på tvers av Helse-Norge. Foto: Øyvind Eide

Også innbyggere vil få raskere tilgang til egne prøvesvar

Hvordan vil NILAR fungere i praksis?

–  Prøvesvarene vil bli tilgjengeliggjort for oppslag av helsepersonell i kjernejournal og for pasienter på Helsenorge.no. Innbyggerne får raskere tilgang til egne prøvesvar, og kan dermed slippe å vente på brev eller neste konsultasjon hos lege. Om prøvesvarene inneholder resultater som krever dialog, vil helsepersonellet få mulighet til å kontakte pasienten først. Helsepersonell kan sammenligne prøvesvar med tilsvarende undersøkelser gjennomført på et tidligere tidspunkt, eventuelt i en annen del av helsetjenesten.

Mer kompleks enn koronaprøvesvar-løsningen

Dette høres jo nesten ut som koronaprøvesvar-løsningen, bare i litt større skala?

– For innbyggere og helsepersonell vil det være likhetstrekk mellom koronaprøvesvar-løsningen og NILAR. I begge løsningene vises prøvesvar for innbyggeren på Helsenorge.no og for helsepersonell via kjernejournal. Det er imidlertid også store forskjeller. Der hvor koronaprøvesvaret gir et resultat som er positivt eller negativt, skal NILAR dekke hele spekteret av prøvesvar innen laboratorie- og radiologisvar – både tallverdier og tekstbaserte svar og man vil få mulighet til å sammenligne verdier over tid.

Er det andre forskjeller?

– Ja, det er det. Effektiv tilgang til koronaprøvesvar er viktig i pandemihåndteringen. Derfor ble det raskt gjennomført et regelverksarbeid for å legge til rette for visning av prøvesvar via Helsenorge og kjernejournal. Den anbefalte løsningen vi nå diskuterer for NILAR krever regelverksutvikling og potensielt lovarbeid. Én problemstilling er hvor mange år vi skal lagre prøvesvarene. Skal vi lagre hele historikken, eller kun noen år? Hvor skal dataansvaret ligge? Det er noen av spørsmålene som må utredes nærmere.

– Vi er godt i gang med å svare ut disse spørsmålene i tett samarbeid med sektoren, Norsk Helsenett og Helse- og omsorgsdepartementet. NILAR «brøytekjører» en del samhandlingsutfordringer, siden løsningen er førstemann ut i program digital samhandling.

Behov for felles språk og nye måter å jobbe på

Hvilke andre samhandlingsutfordringer tenker du da på?

– Vi har også semantiske problemstillinger. Med semantisk mener vi behov for felles begrepsforståelse. NILAR blir ikke bedre enn kvaliteten på de dataene som utveksles. Med andre ord er NILAR avhengig av at både den som bestiller prøvesvaret og den som sender prøvesvaret tilbake blant annet benytter samme kodeverk og et felles språk.

Hva med endringer i måten å jobbe på?

– Jo, vi møter i tillegg organisatoriske problemstillinger. Vi har mange aktører som vil få gleden av å ta i bruk NILAR. Vi må sørge for at NILAR dekker deres behov. Derfor er det viktig at vi tidlig i utviklingsprosessen identifiserer behov for endringer i arbeidsprosesser ute hos laboratorie- og radiologivirksomhetene, men også hos helsepersonell som bestiller og mottar prøvesvarene. Her har vi etablert samarbeidsgrupper hvor mange av interessentene er representert og nettopp nye måter å jobbe på er et høyt prioritert tema.

– Vi må også forholde oss til at datagrunnlaget fra alle landets laboratorier ikke nødvendigvis er samstemt. Vi vet at helsepersonellet opplever variasjon i labsvarene fordi ulike laboratorier benytter ulikt måleutstyr, og kan ha ulik tolkning av undersøkelsene. Dette håndteres i dag med kunnskapsformidling og samarbeid helsepersonell imellom, men må også håndteres i en løsning mer preget av maskinell lagring og analyse. Dette må vi ta på største alvor i arbeidet som ligger foran oss.

Mann med blå skjorte
Hans Løwe Larsen forteller om arbeidet med NILAR og hvorfor deling av pørvesvar på tvers av Helse-Norge er viktig. Foto: Direktoratet for e-helse.

Smidig utviklingsløp, sammen med Norsk Helsenett

Den tekniske løsningen. Hva blir viktig her?

– Parallelt som vi jobber for juridisk, semantisk og organisatorisk samhandling, skal også selve den tekniske løsningen utvikles av Norsk Helsenett. I tett og godt samarbeid med Norsk Helsenett og sektoren har vi vurdert ulike alternativer for å realisere NILAR og landet på en anbefalt løsning.

– Det er et mål at løsningen raskest mulig skal kunne tilgjengeliggjøre flest mulig av helseopplysningene. Samtidig skal NILAR-løsningen være fremtidsrettet og kunne utnytte mulighetene som finnes i moderniserte laboratorie- og radiologisystemer. For å både kunne forholde seg til dagens systemlandskap og utnytte morgendagens muligheter, er det lagt opp til smidig utvikling der vi også planlegger med å kunne bruke flere måter å innhente og tilgjengeliggjøre svarrapportene på.

Flere etterspør en smidigere tilnærming i utviklingen av nye e-helseløsninger. Hvordan ser dette ut i praksis i arbeidet med NILAR?

– Vi jobber sammen med Norsk Helsenett etter en smidig tilnærming i utviklingen av NILAR. Parallelt som vi jobber med å avklare store og krevende problemstillinger, er vi allerede i gang med å kjøre demo og å teste mindre leveranser i samarbeidsgrupper bestående av over 50 dyktige fagfolk fra helse- og omsorgssektoren.

Har du noen eksempler på testing dere gjør nå?

– Nylig hadde vi demo hvor vi blant annet testet ut søk etter svarrapporter og prøvesvar i NILAR. Her får vi verdifulle tilbakemeldinger og får sjekket ut en del hypoteser løpende. Fremover blir det viktig å få testet ut visning via kjernejournal for å vinne erfaringer og gjøre justeringer, og vi planlegger å kjøre demo for interessenter igjen allerede før jul.

Fakta om NILAR: dette vil prøvesvar-løsningen bety for helsepersonell og innbyggere

Hva betyr NILAR for pasienter og innbyggere?

  • Redusert tidsbruk for innbyggere
  • Redusert belastning for pasienter, som slipper å vente som betyr redusert usikkerhet
  • Redusert belastning med nye undersøkelser, siden tidligere resultat er tilgjengelige
  • Pasienter får innsyn i egne svarrapporter fra alle laboratorier
  • Redusert produktivitetstap for innbyggere som er aktive i yrkeslivet grunnet mindre fravær fra jobb

Hva betyr NILAR for helsepersonell?

  • Redusert tidsbruk for helsepersonell
  • Raskere tilgang på informasjon i stedet for ny rekvirering eller henvisning
  • Bedre grunnlag for å gjøre treffsikre vurderingen på et tidligere tidspunkt
  • Falske positive resultater blir lettere identifisert
  • Lettere visning av trender i svarene
  • Reduserte kostnader knyttet til unngått prøvetakning