E-helse i tall

Nøkkeltall

I 2020 ble det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) brukt totalt 386 milliarder kroner på helse. I tabellen under trekker vi frem nøkkeltall for helse- og omsorgssektoren fra 2020 og 2019. Tallene er hentet fra SSB, Helfo og Helsedirektoratet. De inkluderer spesialisthelsetjenesten, kommunal helse- og omsorg og allmennlegetjenesten.

Mange av endringene vi ser i utviklingen kobles til pandemien, hvor for eksempel innleggelser og konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten for mindre livsviktige (elektive) behandlinger og inngrep har blitt utsatt.

IKT-ressursbruk

Spesialisthelsetjenesten brukte 8,9 milliarder kroner på IKT i 2020, en økning på 6 % fra 2019. Kommunenes IKT-utgifter relatert til helse er estimert til 3,75 milliarder kroner i 2020. Videre brukte IKT-intensive virksomheter i helseforvaltningen 2,3 milliarder kroner i 2020, en økning på 28 % fra 2019.

Noe av veksten kan tilskrives økning i IKT-personell. Mens årlig vekst i antall IKT-ansatte i spesialisthelsetjenesten i perioden 2017 til 2020 er 13,1 % er det i samme periode 1,6 % vekst generelt i personell i helse- og omsorgssektoren. Les mer om IKT-ressursstall for tjenestene på Nasjonal e-helsemonitor.

For fremtiden antyder dette at det er vilje og evne til å prioritere i IKT-kompetanse og-kapasitet over flere år. Når digitaliseringen i tillegg prioriteres på alle nivå i helsesektoren, er oppfatningen at dette ses på som viktig og nødvendig for videre utvikling.

Helsenorge

Helsenorge er den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge med innhold levert av ulike aktører i helsesektoren. Norsk Helsenett (NHN) har ansvar for drift og utvikling av nettstedet.

Antall besøk på Helsenorge

Totalt hadde Helsenorge i overkant av 140 millioner besøk i 2021, mot 72 millioner besøk i 2020.

Et besøk (økt) er tidsrommet der en bruker benytter Helsenorge aktivt. Økten starter når bruker åpner første side, og avsluttes når siden lukkes eller når bruker har vært inaktiv i 30 minutter.

Antall innlogginger på Helsenorge – selvbetjeningsløsninger

På Helsenorge finnes mange tjenester for å følge opp egen helse. Totalt hadde Helsenorge rundt 77,5 millioner innlogginger i 2021, mot nærmere 43 millioner innlogginger i 2020.

Innlogging på Helsenorge gir deg blant annet mulighet til å se og redigere kjernejournalen din, bytte fastlege, få oversikt over vaksiner og legemidler og timeavtaler og pasientjournal fra sykehus.

En innlogging telles hver gang en person logger inn. Personen kan logge inn flere ganger i løpet av samme besøk, og dette telles da som separate innlogginger.

De mest brukte tjenestene på Helsenorge

I 2021 var det igjen meldinger mellom innbyggere og helsetjenesten som var mest besøkt på Helsenorge*. Fra 2020 til 2021 økte besøk til Helsenorge totalt med 85 % (til 140 millioner besøk) mens meldingstjenesten økte 153 % (fra 15,9 millioner til 40 millioner).

*Meldinger ble først tatt med i rapporteringen fra og med 2020.

Koronasertifikat ble lansert sommeren 2021 og har i løpet av et halvår inntatt tredjeplassen over mest brukt tjenester på Helsenorge.

For fremtiden antyder dette at den offentlige helseportalen for Norge har fått bredt fotfeste, og vil fortsette å spille en sentral rolle som plattform med samlede helsetilbud. En slik løsning, med enkel påkobling for helsesektor- og næring, vil fremme innovasjon og tilrettelegge for at flere aktører kan bidra i utviklingen av digitale helsetilbud.

E-resept

E-resept er en nasjonal løsning for sikker overføring av reseptinformasjon. Løsningen ble tatt i bruk i 2011, og mot slutten av 2021 blir nær 94 % av alle resepter utskrevet elektronisk. I 2021 ble det rekvirert rundt 30 og utlevert nesten 50 millioner e-resepter.

Det har vært en økning i reseptfrie legemidler og handelsvarer fra norske nettapotek. I 2016 ble det mulig å bestille reseptbelagte legemidler, og selv om statistikk fra dette salget ikke er tilgjengelig, viser det en utvikling mot mer netthandel på linje med handel generelt. Her er andelen høyest blant de unge, men også hos eldre er det en økning i netthandel sammenliknet med tidligere. Figuren under viser hvor mange som laster ned reseptlisten sin i nettapotek, uten at det nødvendigvis har ført til kjøp av reseptvare.

Ifølge en undersøkelse Kantar har gjennomført på vegne av Apotekforeningen i 2021, foretrekker i overkant åtte av ti i befolkningen å kjøpe reseptlegemidler i fysiske apotek. 5 % foretrekker nettapoteket og 12 % mener at det ikke spiller noen rolle. Dette henger trolig sammen med mulighet for tilpasset informasjon og veiledning i apoteket. I Direktoratet for e-helses innbyggerundersøkelse for 2021 finner vi at fysiske møter foretrekkes: Ni av ti innbyggere foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt. Denne andelen har holdt seg stabil i hele måleperioden fra 2019 til 2021.

Økt handel på nett kan ha en desentraliserende effekt ved å øke tilgangen på apotektjenester. Undersøkelsen til Kantar viser derimot et fortsatt behov for og ønske om fysisk veiledning.

For fremtiden antyder dette en fortsatt økt handel på nett, herunder apotekvarer, som stiller krav til høy kvalitet og gode muligheter for råd og veiledning av kunder som trenger det. Det vil fortsatt være viktig med fysiske butikker. For å fremme en sammenhengende helse- og omsorgssektor må vi sikre at også apotekene kan koble seg på det digitale helseøkosystemet.

Medisinske meldinger

Elektronisk meldingsutveksling er en kommunikasjonsform mellom aktører i helse- og omsorgstjenesten og et virkemiddel for å realisere mål om helhet og samhandling. På mange områder har elektroniske meldinger erstattet papirforsendelser. Medisinske meldinger er meldinger knyttet til pasienter. Disse inkluderer basismeldinger som epikrise og henvisninger, og andre typer, som dialogmeldinger, pleie- og omsorgsmeldinger, e-reseptmeldinger eller meldinger til NAV, HELFO og flere.

Etter noen år der antall meldinger har ligget stabilt på 200 millioner i året, ser vi nå en økning fra 197 millioner i 2020 til 284 millioner i 2021. Økningen i antall meldinger skjer over flere samhandlingsområder, men hovedsakelig knyttet til koronahåndtering. For eksempel øker meldinger til Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) fra rundt 5 millioner til over 63 millioner og svarrapporter (inkludert laboratoriesvar) øker fra rundt 26 millioner til over 47 millioner.

Antall pleie- og omsorgsmeldinger økte mellom de fleste aktørene i 2021. Det er en økning på over 82 % fra fastleger til kommunene. Dette gjelder i hovedsak dialogmeldinger.

Elektronisk melding om dødsfall sørger for at det moderniserte Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret oppdateres raskere. I mars 2020 oppfordret Folkehelseinstituttet (FHI) alle kommuner og helseforetak til å melde koronadødsfall elektronisk, og andelen meldinger steg raskt. I desember 2021 var andelen elektroniske meldinger om dødsfall rundt 95 % (estimert mot samme periode året før).

For fremtiden antyder dette at den grunnleggende infrastrukturen for informasjonsutveksling skalerer og utvikler seg i tråd med endrede behov. Omstillingen fra papir til digitalt kan gå raskt og det er rom for digitalisering av flere og nye meldingstyper.

Kjernejournal

Kjernejournal er en digital løsning for deling av innbyggers helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Kjernejournal inneholder viktige opplysninger om innbyggernes helse. Innbygger har tilgang til kjernejournal på Helsenorge og helsepersonell har tilgang til kjernejournal via sitt journalsystem, uansett hvor innbygger er og på tvers av omsorgsnivå.

Fra 2017 var alle helseforetak og legevakter koblet på kjernejournal og fra 2021 har tilnærmet alle fastlegekontor innført kjernejournal. Neste fase med innføring på sykehjem og i kommunehelsetjenesten (hjemmesykepleien) er i gang. Det første sykehjemmet tok i bruk kjernejournal i desember 2019.

Helsepersonells oppslag i kjernejournal

Ved utgangen av 2021 hadde nesten 30 000 helsepersonell (leger og sykepleiere) gjort ett eller flere oppslag i kjernejournal, hvorav om lag 22 000 var leger. Dette utgjør en økning på 16 % fra 2020. I 2021 gjorde helsepersonell i gjennomsnitt omtrent 38 000 oppslag i kjernejournal per uke, en økning på rundt 49 % fra 2020.

Innbyggeres oppslag i kjernejournal

I løpet av 2021 har over 3 850 000 innbyggere sett på sin kjernejournal. Det er en økning på over 26 % fra 2020. Ved utgangen av 2021 har om lag 84 000 innbyggere fått lagt inn informasjon i sin kjernejournal. Det antas at rundt 5 % (265 000) av landets innbyggere har kritisk informasjon som bør registreres. Legemiddelreaksjoner er den klart hyppigst registrerte kategorien innen kritisk informasjon.

Innbyggeres bruk av personverninnstillinger i kjernejournal

Innbyggerne kan velge å reservere seg mot kjernejournal, legge inn sperringer, blokkeringer, samt sette opp varslingsprofil. Rundt 8 200 innbyggere hadde per 31.12.2021 aktivt reservert seg fra kjernejournal, noe som innebærer at all informasjon i kjernejournalen slettes. Videre hadde rundt 18 700 innbyggere lagt inn sperring på deler av informasjonen eller mot innsyn fra utvalgte helsepersonell.

Dokumentdeling i kjernejournal

Evaluering av utprøving av dokumentdeling i kjernejournal fra NHN i 2021, viser at tjenesten effektiviserer dokumentdeling, samhandling og reduserer behov for konferering. Videre gir det et bedre beslutningsgrunnlag og bidrar til et raskt overblikk over tidligere vurderinger og historikk. NHN avdekket forskjellig bruksmønster mellom store og små kommuner, eksempelvis Oslo og Bodø. I Oslo ble dokumentoppslag brukt mye, i Bodø mindre. Forklaringen som gis i rapporten dreier seg hovedsakelig om arbeidskultur og tidligere bruk.

Helsepersonell med tilgang til oppdatert og korrekt informasjon følte seg tryggere og mer effektive i behandlingssituasjoner. Selv om andel sykepleiere som brukte systemet før var relativt lavt, viste rapporten stor endring i oppslag hos denne gruppen etter utprøving.

For fremtiden antyder dette at kjernejournal som kilde til oppdatert pasientinformasjon vil være et viktig verktøy på tvers av behandlingsnivå fremover. Antall hersepersonell og bruken deres er fremdeles økende, samtidig som stadig flere innbyggere også registrerer sin informasjon. Ny funksjonalitet, som dokumentdeling, vil bidra til effektivitet og bedre beslutningsgrunnlag.

Helsedata

helsedata.no skal gjøre det enklere for forskere å finne helsedataene de trenger. På nettsiden finnes søknadsveiledning, informasjon om kilder til helsedata og et felles søknadsskjema på tvers av helseregistrene.

Siden lanseringen av helsedata.no i desember 2019 og til og med desember 2021 er det mottatt over 960 søknader. Antall helseregistre og -kilder på helsedata.no nådde 34 i 2021, en økning på 23 (48 %) fra 2020.