Søk

Utvalgte trender innen e-helse

Sammen skal vi bygge en bærekraftig helse- og omsorgssektor. Helsepersonell, innbyggere og næringsliv har under pandemien vist sterk endringsevne. Dette bekreftes gjennom tall, trender og utvikling innen digitalisering og bruk av teknologi.

Fra vårt kunnskapsarbeid det siste året har vi sett noen sentrale trender for økt digitalisering og gjennomføringskraft. Et fellestrekk er hvordan næringslivet bidrar med nye løsninger og denne dimensjonen er derfor sentral for flere av trendene.

Digitale plattformer i sterk vekst

Siden årtusenskiftet har det vært en sterk fremvekst av digitale plattformer som lar ulike aktører og systemer dele data og samarbeide tett om å løse oppgaver.

Mest kjent innen helse- og omsorgssektoren er Helsenorge, som leverer informasjon og selvbetjeningsløsninger hvor innbyggerne selv kan logge inn for blant annet digital dialog med fastlegen, prøvesvar og oversikt over egne legemidler. I 2021 hadde Helsenorge 140 millioner besøk og 77,5 millioner innlogginger, en dobling fra året før.

Direktoratet for e-helses innbyggerundersøkelse for 2021 viser samme trend, der 97 % av innbyggerne svarer «Ja» på spørsmål om de har hørt om Helsenorge. Plattformen har vært svært viktig under pandemien og videreutvikles stadig som en nasjonal plattform for helse. Se vår nasjonale e-helsemonitor for flere nøkkeltall om Helsenorge, mest brukte tjenester og tilsvarende plattformer i andre nordiske land.

IMG_2770
I 2021 hadde Helsenorge 140 millioner besøk og 79 millioner innlogginger.

En sammenhengende helse- og omsorgssektor

En sammenhengende helse- og omsorgssektor utfordrer den eksisterende organisatoriske, tekniske og juridiske strukturen og forutsetter både godt samarbeid og nye krav til involverte aktører.

Et eksempel på slikt samarbeid er Helseplattformen, som skal innføre ny, felles pasientjournal fra leverandøren Epic ved sykehus og kommuner i hele Midt-Norge. Andre eksempler er mindre plattformleverandører som Dignio, Tellu og PatientSky.

Enten det er det offentlige eller private som eier plattformen, bør målet være at både aktører, innbyggere og plattformeier samarbeider om å tilby gode helse- og omsorgstjenester. På Helsenorge bidrar både offentlige og private aktører ved å integrere sine journalsystemer, videoløsninger, prateroboter og helsefremmende apper. Et eksempel på slikt samarbeid er Youwell og Helse Bergen, som sammen har levert et digitalt selvhjelpsprogram til Helsenorge mot stress i forbindelse med pandemien. Direktoratet for e-helse har foreslått fire prinsipper for hvordan et slikt samspill mellom Helsenorge og løsninger i tjenesten bør fungere, og skal sikre innbyggerne oversikt, oppdatert informasjon og tilgang til digitale verktøy, samtidig som personvern ivaretas.

For å lykkes med digitale helseplattformer, kan vi hente inspirasjon fra andre sektorer. Et eksempel er Kognifai, utviklet av Kongsberg for offshore maritim næring. Her kan aktører lage applikasjoner, dele data og integrere seg mot både partnere og kunder; ikke ulikt det Helseplattformen i Midt-Norge har ambisjoner om. Kognifai har en digital tvilling for oljeplattformer, en løsning som er på full fart inn i helse- og omsorgssektoren. Et samarbeid på tvers av sektorer for å hente erfaringer og bygge videre på etablert kunnskap, står sentralt for å lykkes.

Fremover ser vi at plattformer vil fortsette å spille en viktig rolle i å sikre at en sammenhengende helse- og omsorgssektor legger til rette for en helsenæring som skalerer nasjonalt og internasjonalt. Videre vil godt samspill mellom offentlig sektor, store leverandører og små og innovative selskaper, bli sentralt for å levere gode sluttbrukertjenester.

Det innebærer:

  • større tilgjengelighet og sammenkobling av helsetjenester og informasjon på tvers av tjenestenivåer, til nytte for både innbygger og helsepersonell
  • økt behov for datasikkerhet og kompetanse til å navigere komplekse juridiske og kommersielle problemstillinger
  • tettere forpliktende og mer langsiktige samarbeid mellom involverte aktører og større behov for offentlige felleskomponenter
  • flere muligheter for helsenæringen og muligheter for økt innovasjonstakt

Økt vekst for private helsetjenester under koronapandemien

Ifølge Kantars Helsepolitiske barometer for 2021 mener 68 % av befolkningen at det ikke spiller noen rolle hvilke helseaktører som leverer tjenestene, så lenge kvaliteten er god. Sammen med vekst i bruk av private helsetjenester, peker dette på en utvikling der innbyggerne er mer opptatt av kvaliteten på tjenestene enn hvor de kommer fra, og at et mangfold av aktører er ønsket velkommen.

Som følge av veksten innen digitalisering de siste årene har det blitt enklere for private aktører som Aleris, Dr. Dropin, Eyr, Hjemmelegene, Kry og Legevisitt å etablere helsetjenestetilbud. Disse har hatt en kraftig omsetningsvekst gjennom pandemien, og ser stor etterspørsel etter sine tjenester.

Koblet med en vekst i andelen innbyggere som benytter digitale helsetjenester fra 2019 til 2020, som videre har utviklet seg stabilt til 2021, ser vi en økende trend i både etterspørsel og bruk etter både offentlige og private digitale tjenester.

Samarbeid for å møte denne trenden er viktig, og vises gjennom eksempler som avtaler Oslo kommune inngikk under pandemien med private aktører for å sikre nok testkapasitet.

I dette samspillet er det behov for å sikre gode rammebetingelser for hvordan offentlig-privat samarbeid skal foregå med mål om å sikre helhetlige, gode og likeverdige tjenester. Denne utfordringen kommer til uttrykk i Kantars undersøkelse, hvor 68 % av befolkningen opplever at vi har et todelt helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får.

Offentlig og privat helseøkonomi

Mulighetene digitalisering gir og befolkningens krav til kvalitet og tilgjengelighet, bidrar til en stadig endring i arbeidsdelingen mellom offentlige og private tilbydere.

Kommunesektorens organisasjon forteller i rapport fra 2021 om årsaker til kostnadsvekst i kommunale pleie- og omsorgstjenester. En kostnadsdriver som blir trukket frem, er kjøp av kostbare løsninger fra private leverandører for å fylle innbyggers behov og for å fylle kompetansekrav. God dekning og god kvalitet forutsetter at det offentlige og private jobber sammen om innovasjonen. Dette vil kunne lede til endringer i offentlig og privat helseøkonomi.

Fremover ser vi at offentlig og private tilbydere fortsatt vil sameksistere i helsetjenesten, noe som krever gode rammer for samarbeid. Dette samarbeidet vil kunne føre til økt innovasjonstakt og nye måter å levere tjenester på.

Det innebærer:

  • det offentlige må sørge for at leverandørene har kommersielle avtaler som gir rom for gode tjenesteleveranser og tjenesteforbedring
  • helsedata vil ligge spredt hos et økende antall aktører
  • økt behov for samarbeid og rolleforståelse
  • det offentlige har et ansvar for å sikre gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester gjennom tydelige krav og forventninger

Digital hjemmeoppfølging gjør hverdagen enklere

Økt bruk av velferdsteknologi, digital hjemmeoppfølging (DHO), nettbasert behandling og hjemmesykehus har blitt et tydeligere utviklingstrekk i helse- og omsorgstjenesten og på e-helseområdet.

For å unngå digitalt utenforskap blir det framover viktig med økt digital kompetanse og kunnskapsbaserte beslutninger for å skape digitale løsninger som er tilgjengelige for alle.

Mulighet for store gevinster for alle

Tjenester levert hjem til pasienten kan gi positive effekter for både innbygger og helsepersonell. Et eksempel er hvordan digital hjemmeoppfølging har bidratt til at Vestre Viken HF, Drammen sykehus, siden 2019 har hatt mulighet til å følge opp tretten ganger flere epilepsipasienter ved bruk av verktøy fra Checkware, uten å øke ressursene. Det frigir tid for legene, og bidrar til at færre pasienter trenger å møte opp fysisk, som gjaldt kun 3 % av pasientene som deltok i dette studiet.

Tilsvarende utvikling ser vi i kommunene, der sluttrapport for det nasjonale prosjektet for utprøving av DHO, med pasienter med kroniske sykdommer som målgruppe, viser til gevinster for samfunn, helsepersonell og ikke minst pasient. Sentrale funn i rapporten er økt trygghet, mestring av egen sykdom, samt bedre helse og livskvalitet.

Listen med gode eksempler på bruk av digital hjemmeoppfølging er lang, men krever fortsatt nøye overvåking fremover for å sørge for økt nytte og hensiktsmessig bruk.

En kunnskapsoppsummering om trygghets- og mestringsskapende teknologi fra Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) påpeker at forskningen på feltet hovedsakelig gjelder kvalitative effekter for brukere og pårørende, men at de i liten grad avdekker kvantitative effekter, som spart tid eller unngåtte kostnader. Her vil det bli et behov for mer kunnskap og forskning fremover.

avstandsoppfolging_blodtrykk_hjemme_ehelseillustrasjon
Digital hjemmeoppfølging.

Stor endringsvilje hos fastleger og behandlere

Andel e-konsultasjoner hos fastleger lå i 2019 på i snitt 3 % og har gjennom pandemien steget til rundt 27 % i 2021. Forskning fra NSE og NTNU peker på at administrative spørsmål, psykisk helse og rus er områder som egner seg godt for denne type konsultasjoner. En viktig nøkkel for å få denne type behandling til å fungere, var at både pasient og sykdomsforløp allerede var kjent for legen som gjennomførte konsultasjonen.

Tilsvarende funn innen videokonsultasjon i psykisk helsevern har NSE i samarbeid med Universitetet i Tromsø funnet. Det kan være en utfordring å få hele sykdomsbildet til en pasient via en skjerm.

Funn fra andre prosjekter med blant annet Blå Kors, støtter denne konklusjonen.

Fremover ser vi at digital hjemmeoppfølging blir tatt i bruk i enda større grad ut ifra mengden prosjekter og forskning som nå pågår. Det vil være behov for ytterligere utprøving og følgeforskning på feltet, som vil øke tillit til og trygghet på at ønskede effekter realiseres. Slike endringsprosesser er tid- og ressurskrevende, og det er store variasjoner i volum mellom kommunene, sykehusene og fastlegene.

Det innebærer:

  • autonomi for innbygger og kontroll over egen helse og livssituasjon, samt behov for digital helsekompetanse
  • behov for mer datadeling mellom aktørene og datasystemer
  • tydeliggjøring og re-tenkning av oppgavedeling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
  • bedre samarbeid med leverandører og muligheter for næringsutvikling

Økt tillit til deling av helseopplysninger blant innbyggerne

Utviklingen av bedre digitale helsetjenester innebærer økende behov for tilgang til helsedata. Denne tilgangen gjør at helsepersonell og pasient kan samhandle og er bedre forberedt før, under og etter behandling. Deling av helsedata gir store muligheter for helsenæringen og forskning.

Ifølge Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2021 har innbyggernes tillit til at helseopplysninger håndteres forsvarlig økt årlig siden 2019: Om lag syv av ti innbyggere har nå stor tillit til at kun helsepersonell som har behov for det ser på ens journal, og en tilsvarende andel har stor tillit til at helseopplysninger er lagret slik at utenforstående ikke får tilgang til dem. Andelen med svært stor tillit, har også økt over tid. Samlet betyr dette at det både er mer utbredt med stor tillit og at tilliten har blitt sterkere årlig fra 2019 til 2021.

Sammenligner vi med resultater fra Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2021, finner vi at helsepersonell som til daglig jobber med helseopplysninger, oftere har stor tillit til at kun helsepersonell med tjenstlig behov ser på pasientens journal (84 %), sammenlignet med innbyggere (68 %) i 2021.

Både blant innbyggere og helsepersonell har syv av ti stor tillit til at pasientens helseopplysninger er lagret slik at utenforstående ikke får tilgang til dem i 2021. Oppfatningene blant helsepersonell har holdt seg relativt stabile i perioden fra 2019 til 2021.

Tillit_2_personvern_ehelseillustrasjon

Fremover ser vi at forventningene til en sammenhengende helsetjeneste øker, men også at det fortsatt må sikres ressurser for å få dette til. Det vil bli viktig å opprettholde og øke tilliten fra både helsepersonell og innbygger, og samtidig legge til rette for kompetanseutvikling, effektiv bruk og deling av data.

Det innebærer

  • økt involvering av innbygger og helsepersonell
  • behov for å utvikle sikre og trygge digitale tjenester
  • muligheter for helsenæringen til å bidra
  • navigering i et komplekst juridisk landskap

Sterk vekst i forsøk på datainnbrudd

Digital sikkerhet er avgjørende for videre digitalisering av helse- og omsorgssektoren, og det digitale risikobildet endres raskt med hyppige angrep. Verdikjedene i helse- og omsorgssektoren blir stadig lengre, og aktørbildet mer komplisert. Samarbeid mellom virksomheter blir dermed viktig for å utnytte kompetanse og ressurser. Flere aktører i et slikt samarbeid kan etter Nasjonal sikkerhetsmyndighet sin vurdering innebære en risiko for at helhetlig sikring ikke blir godt nok ivaretatt.

Særlig ser vi at helse- og omsorgssektoren i økende grad blir utsatt for målrettede angrep, en trend som har vært tydelig de senere årene med flere hendelser. Ifølge selskapet Coveware, som spesialiserer seg på svakheter i cybersikkerhet, var 7,7 % av alle løsepengevirus i Q4 2021 i USA rettet mot helsevesenet. De mest vanlige angrepsmetodene for løsepengevirus i samme tidsperiode var gjennom systemer for fjernadministrasjon (RDP) og e-postsvindel.

HIMSS viser i sin årlige spørreundersøkelse om datasikkerhet for helsetjenester i Europa at e-postsvindel og løsepengevirus stod for henholdsvis 45 % og 17 % av angrepene i helhet.

I Norge fant Mørketallsundersøkelsen i 2020 at 14 % av de spurte virksomhetene hadde vært utsatt for forsøk på datainnbrudd. Her var tilfeldigheter, menneskelige feil og mangel på sikkerhetsbevissthet hos de ansatte oftest årsak til sikkerhetsbrudd.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider Direktoratet for e-helse en strategi for digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren i samarbeid med sektoren. Strategien skal bidra til at sektorens virksomheter tilbyr forsvarlig helsehjelp når stadig flere tjenester i verdikjeden er digitale.

Fremover ser vi at trusselbildet vil være krevende, og at digital sikkerhet både vil spille en sentral rolle og være en forutsetning for å lykkes med digitalisering. Styrking av arbeidet bør skje gjennom tiltak for digital sikkerhet i hver enkelt virksomhet i sektoren, men også gjennom felles nasjonale tiltak.

Det innebærer

  • økt behov for kompetanse og god sikkerhetskultur
  • at vi vil se ytterligere økt frekvens av dataangrep
  • behov for IT-modernisering og digital transformasjon i helse- og omsorgstjenesten
  • økt behov for samarbeid med IKT-leverandører, herunder mulig bruk av tjenesteutsetting av IKT-tjenester for å ivareta sikkerhet
    E_las_ehelseillustrasjon

Fortsatt krevende vilkår for helsenæringen

Helse- og omsorgssektoren er avhengig av produkt- og tjenesteleveranser fra leverandørmarkedet og vi ser et behov for styrkede relasjoner mellom offentlig og privat sektor.

Direktoratet for e-helse har i en rapport om samarbeid med næringslivet på e-helseområdet kommet med anbefalinger om bruk av forskning, innovasjon og næringsutvikling for å styrke gjennomføringskraften. Det er ni hovedfunn i arbeidet som viser et sammensatt og komplekst utfordringsbilde. Det er klare indikasjoner på at eksisterende kontraktsformer ofte ikke gir aktørene gode nok rammer til å løse samarbeidsutfordringer de står overfor. Begrensende økonomiske rammer og korte tidshorisonter gir for lite spillerom når løsninger skal implementeres.

Mange initiativer stopper etter pilotstadiet, med årsak i for få insentiver til å ta i bruk resultatene som kommer frem. De offentlige aktørene gjennomfører mye aktivitet i intern drift og forvaltning, samt i prosjekter i egenregi. For mange leverandører er det derfor vanskelig å komme inn i kontrakter og anskaffelsesvolumet er lavt. Videre er det friksjon i samarbeidet mellom kunder og leverandører, partene sliter med å samarbeide og har svak tillit til hverandre. Dette bidrar til å forsterke underinvesteringer på e-helse, særlig sett i forhold til de ambisjoner som er på feltet.

Et sentralt problem synes å være at kontrakter som inngås i Norge er for ensrettet. Utfordringene på e-helsefeltet krever tett samarbeid og tilpasninger. Behovet for og konsekvensen av reell digital transformasjon, undervurderes. Relasjonskontrakter er den best egnede kontraktsform i kunde-leverandørrelasjoner som skal jobbe med komplekse og sammensatte problemer.

E-helse i offentlig helsesektor ble anslått til 13,4 milliarder kroner i 2019. Av dette benyttes omtrent 70 % til aktivitet i egenregi og prosjekter som administrativt er underlagt de offentlige aktørenes styring. Omtrent 18 % brukes på kjøp i åpent marked. Anslagsvis brukes kun 12 % av budsjettene på strategiske allianser og relasjonskontrakter.

Fremover ser vi at bedre tilpasning mellom forretningsmessige behov i helse- og omsorgstjenesten og valg av kontraktsform vil presse seg frem, ettersom disse gir aktørene større gevinster når de skal samarbeide om komplekse problemstillinger. Slike kontraktsformer vil bidra til økt forutsigbarhet, langsiktighet og bedre insentiver for at helsenæringen skal kunne investere inn mot helse- og omsorgstjenesten.

Det innebærer:

  • behov for tettere, mer langsiktig og forpliktende samarbeid
  • endring av finansieringsmekanismer
  • behov for styrking av leverandørenes immaterielle rettigheter
  • behov for prinsipper og etiske retningslinjer for samarbeid med helsenæringen

Gå til neste hovedbolk "Utvalgte internasjonale trender"

Fant du det du lette etter?
Ja Nei