Hopp til hovedinnhold

Nasjonal koordinering av digitalisering på legemiddelområdet

Digitaliseringsbehovene på legemiddelområdet krever nasjonal koordinering, samarbeid på tvers og nye måter å løse oppgaver på. Direktoratet for e-helse har som nasjonal myndighet et særlig ansvar for å legge til rette for samordning og koordinering.

Formålet med en plan for digitalisering på legemiddelområdet er å bidra til felles retning i arbeidet og en mer forutsigbar utvikling. Planen har mange målgrupper. Alt fra helseforvaltningen, beslutningstagere i kommuner og regionale helseforetak, til helsepersonell, pasient- og brukerorganisasjoner, interesseorganisasjoner og leverandør- og legemiddelindustrien.

Det er Direktoratet for e-helse som har hatt hovedansvaret og sekretariatsfunksjon for arbeidet. Planen er laget i samarbeid med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Norsk Helsenett og Statens legemiddelverk. Forankring og involvering av aktører har foregått gjennom dialog- og innspillsmøter, i tillegg til i de nasjonale utvalgene i rådsmodellen for e-helse. Forslag til plan har vært ute på høring. Høringssvarene viser at digitalisering på legemiddelområdet er viktig og høyt prioritert blant aktørene.

Oppfølging og videreutvikling av plan for digitalisering på legemiddelområdet

Planens tiltaksområder og måloppnåelse vil følges opp i den nasjonale rådsmodellen for e-helse, som en del av oppfølgingen av nasjonal e-helseportefølje. Direktoratet for e-helse utarbeider fire ganger i året en rapport som gir en oversikt over status og risiko på porteføljen, hvor det blir et eget kapittel om legemiddelområdet. Rapporten behandles i prioriteringsvalget (NUIT) hvert kvartal, og i nasjonalt e-helseråd to ganger i året. Denne rapporten er et underlag for oppfølging av nasjonal e-helsestrategi. Forslag til nye tiltak forberedes i rapporteringen før sommeren, men behandles endelig i rådsmodellen i 3.kvartal.

Direktoratet for e-helse vil følge opp at relevante tiltak i plan for digitalisering på legemiddelområdet inngår i nasjonal e-helseportefølje. Tiltaksområdene pasientens legemiddelliste og data på legemiddelbruk inngår i den nasjonale e-helseporteføljen. Øvrige tiltaksområder vil bli vurdert inkludert fortløpende via etablert prosess for porteføljestyring.

Det pågår flere nasjonale initiativ som vil kunne medføre behov for oppdatering av planen. Regjeringen arbeider i 2023 med en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan hvor e-helsepolitikken for de neste fire årene vil legges fram. Legemiddelområdet vil også omtales.

Apoteklovutvalget leverte i januar 2023 utredningen NOU 2023: 2 om Fremtidens apotek – fleksibelt og forsvarlig. Meldingen er et viktig helsepolitisk kunnskapsgrunnlag, og danner grunnlag for videre politikkutforming. Flere av anbefalingene i utredningen gjelder digitalisering på legemiddelområdet og vil kunne medføre behov for revisjon av denne planen.

Høringsutkast til plan inneholdt flere forslag til tiltak enn de som er inkludert i første versjon av planen. Aktørene i helse- og omsorgssektoren har i høringen om Plan for digitalisering på legemiddelområdet gitt flere innspill til tiltak. En oversikt over foreslåtte tiltak finnes her. Forslagene vil følges opp i forvaltning og videre utvikling av planen.

Samarbeid og involvering

Samarbeid og involvering er en forutsetning for å sikre at digitalisering på legemiddelområdet tar utgangspunkt i brukernes behov, og at det utvikles brukervennlige løsninger. Digitalisering på legemiddelområdet kan ikke løses av den enkelte aktør alene, men må løses gjennom samarbeid og koordinering. Dette gjelder innad i helse- og omsorgssektoren, med andre sektorer, internasjonalt og med aktører innen forskning og næringsliv. Involvering av helsepersonell og innbyggere er en forutsetning for å lykkes.

Samarbeid og virkemidler som styrker gjennomføringskraft er ett av målene i nasjonal e-helsestrategi og det er behov for strategisk og strukturert samarbeid mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren.

Flere etater i helseforvaltningen har oppgaver på legemiddelområdet og det er behov for et tett og forpliktende samarbeid mellom etatene for å sikre koordinering og gjennomføring av tiltak.

Behovsdrevet normering

Normering på e-helseområdet er avgjørende for digital samhandlingsevne. Eksempler er føringer som nasjonale arkitekturmålbilder eller bruk av standarder, inkludert kodeverk og terminologi. Legemiddelfeltet er et område med stor grad av samhandling. Felles standarder legger til rette for dataflyt mellom systemer, aktører og virksomheter. Internasjonale standarder gjør det mulig å dele og gjenbruke informasjon og løsninger på tvers av landegrenser.

Direktoratet for e-helse utvikler, formidler og vedlikeholder nasjonale veiledere, retningslinjer og standarder for helse- og omsorgstjenesten.

Behovsdrevet normering er et viktig virkemiddel for å lykkes med digital samhandling på legemiddelområdet. Det betyr at helsesektorens behov er utgangspunkt for normeringen. Det er en forutsetning for å lykkes med tiltaksområdene i denne planen. Normering er særlig viktig i arbeidet med tiltaksområdet legemiddel grunndata og kritiske legemiddelreaksjoner.

På legemiddelområdet er det utarbeidet en veileder for internasjonale standarder for legemiddelinformasjon. Den beskriver overordnede føringer for bruk av informasjonsmodeller, kodeverk og terminologi, samt syntaks og format for legemiddelinformasjon. Direktoratet for e-helse vil ta initiativ til samarbeid med aktører i helseforvaltningen, helse- og omsorgstjenesten og helsenæringen om bruk av standarder. Det vil også gis veiledning om gjeldende regelverk ved digitalisering på legemiddelområdet.

Deltakelse i internasjonalt samarbeid, nasjonale fagmiljø og etablerte samarbeidsfora er viktige virkemidler for å skape gode prosesser for utvikling og bruk av internasjonale standarder på legemiddelområdet.

Samarbeidsmodell for internasjonale standarder og forvaltningsmodellen for normerende produkter vil benyttes i arbeidet.

Følge med på kunnskap og utvikling

Det er store forventninger til at digitalisering skal bidra til effektiv og trygg legemiddelbruk, men det kan også oppstå utilsiktede effekter. Det er behov for å sammenstille kunnskap og erfaringer samt stimulere til forskning ved digitalisering på legemiddelområdet. Dette kan bidra til:

  • Felles forståelse for utfordringer og behov
  • Kunnskapsbaserte beslutningsgrunnlag
  • Bedre styring, prioriteringer og strategiske valg

Mange aktører har viktige roller i arbeidet med å utvikle, forvalte og dele kunnskap om digitalisering på legemiddelområdet. Utdannings- og forskningsmiljøer er særlig sentrale.

Direktoratet for e-helse vil via sin myndighetsrolle følge med på og analysere utviklingstrekk ved digitalisering på legemiddelområdet. Det vil utvikles indikatorer og nøkkeltall for å kunne følge med på måloppnåelse og fremdrift på tiltaksområdene. Arbeidet vil være en del av Direktoratet for e-helse sitt arbeid med forvaltning og oppfølging av planen, og det legges opp til bred involvering.