Krav og anbefalinger for samhandlingstjenesten: Pasientens kritiske informasjon

Loven setter krav til helsepersonells yrkesutøvelse og krav til virksomheter som yter helsehjelp. Den omfatter blant annet bestemmelser om taushetsplikt og krav til forsvarlighet.

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) (lovdata.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Både personopplysningsloven (personvernforordningen), pasientjournalloven og til dels pasient- og brukerrettighetsloven regulerer behandling av person- og helseopplysninger. Pasientjournalloven er den sentrale loven når det gjelder regulering av virksomhetenes behandling av helseopplysninger i forbindelse med ytelse av helsehjelp

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) (lovdata.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Både personopplysningsloven (personvernforordningen), pasientjournalloven og tildels pasient- og brukerrettighetsloven regulerer behandling av person- og helseopplysninger. Pasient- og brukerrettighetsloven fastsetter rettigheter pasienten har overfor helse- og omsorgstjenesten, herunder rett til innsyn i journal og rett til å motsette seg deling av journalopplysninger

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) (lovdata.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Både personopplysningsloven (personvernforordningen), pasientjournalloven og tildels pasient- og brukerrettighetsloven regulerer behandling av person- og helseopplysninger. Personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning i norsk rett og er den sentrale sektorovergripende loven når det gjelder behandling av personopplysninger. Loven utfyller pasientjournallovens særlige bestemmelser om behandling av helseopplysninger.

Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) (lovdata.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Forskriften er hjemlet i pasientjournalloven § 8 og oppstiller plikt til bruk av og betaling for de nasjonale e-helseløsningene.

Forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger (lovdata.no)

Også aktuelt for: Pasientens prøvesvar

Forskriften er hjemlet i pasientjournalloven § 13. Forskriften oppstiller nærmere bestemmelser om nasjonal kjernejournal, og det følger av forskriften § 4 hvilke opplysninger kjerjournal kan inneholde. Dette omfatter blant annet kritisk informasjon og referanser til ytterligere informasjon, som for eksempel epikriser.

Forskrift om nasjonal kjernejournal (kjernejournalforskriften) (lovdata.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter

Forskriften er hjemlet i pasientjournalloven § 12, som gir behandlingsgrunnlaget for reseptformidleren. Formålet med reseptformidleren er å sørge for sikker og effektiv formidling av resepter og reseptopplysninger mellom aktører med tjenstlig behov, samt overføring av informasjon til kjernejournal.

Forskrift om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske resepter (Reseptformidlerforskriften) (lovdata.no)

Denne veilederen skal gi veiledning til, og bidra til etterlevelse av, kravene i Normen knyttet til risikostyring.

Veileder om risikostyring i informasjonssikkerhet og personvern (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Gir virksomheter i helse- og omsorgstjenesten veiledning i hvordan de registrertes rettigheter kan ivaretas herunder pasienters rettigheter som registrerte.

Veileder for rettigheter ved behandling av helse og personopplysninger (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Gir veiledning til og bidrar til etterlevelse av kravene Normen stiller til etablering av tilfredsstillende tilgangsstyring innad i virksomheten.

Veileder for tilgang til helse- og personopplysninger (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Formålet med faktaarket er å gi en oversikt over krav til tilgangsstyring. Tilgangsstyring innebærer å sikre at helse- og personopplysninger bare er tilgjengelig etter tjenstlig behov ved at brukere blir autentisert på en betryggende måte og at tilgang blir tildelt, administrert, kontrollert og fjernet.

Tilgangsstyring (faktaark 14) (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Formålet med faktaarket er å gi veiledning til hvordan virksomheten bør gå frem for å etterleve Normens krav til logging og loggoppfølging. Faktaarket tar også for seg prosessen for innsyn i logg fra behandlingsrettet helseregister.

Logging og innsyn i logg (faktaark 15) (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Faktaarkets formål er å standardisere virksomhetens sikkerhetsfunksjoner og etablere tilfredsstillende sikkerhet ved elektronisk samhandling med andre aktører i helse- og sosialsektoren.

Sikkerhets- og samhandlingsarkitektur ved tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter (faktaark 20c) (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Faktaarkets formål er å beskrive tiltak som skal ivareta tilfredsstillende sikkerhet ved elektronisk kommunikasjon av helse- og personopplysninger over åpne nett.

Kommunikasjon over åpne nett (faktaark 24) (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Formålet er å sikre tilfredsstillende informasjonssikkerhet og god sikkerhetsdokumentasjon i prosjekter som skal endre eller innføre nye IKT-løsninger. Påse at sikkerhetsløsninger og -dokumentasjon overføres til driftsmiljøet ved endt prosjekt. Prosjektleder vil normalt få delegert ansvar fra dataansvarlig for å påse at prosjekter gjennomføres med tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Gjennomføres fra prosjekter planlegges/startes opp og til de overføres til ordinær drift. Alle prosjekter som skal innføre/endre/utvide en IKT-løsning som inkluderer behandling av helse- og personopplysninger.

Sikkerhetskrav og sikkerhetsdokumentasjon i IKT-prosjekter (faktaark 37) (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter

Formålet med faktaarket er å sikre konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og kvalitet når testdata brukes i utvikling og test av IT-systemer med helse- og personopplysninger.

Testing og testdata (faktaark 43) (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter

Faktaarkets formål er å bidra til at helse- og omsorgssektoren opprettholder beskyttelse for trusselutsatte. Adressesperre i Folkeregisteret er et tiltak for å beskytte trusselutsatte personer, dvs. personer som står i fare for å bli utsatt for alvorlig kriminalitet rettet mot liv, helse eller frihet. Typiske eksempler er vitner, informanter og personer som har blitt eller er utsatt for vold og trusler.

Sperret adresse i folkeregisteret (faktaark 55) (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Helsedirektoratet arbeider med å beskrive overordnet struktur og innhold for ulike typer helseinformasjon, uavhengig av formål og teknisk løsning. For kritisk informasjon er det et pågående arbeid som skal gjennomføres i løpet av 2024.

Nasjonal informasjonsmodell for kritisk informasjon (ehelse.no)

Informasjonsmodellen beskriver informasjon som er viktig å dele for å ivareta pasientsikkerhet ved overfølsomhetsreaksjoner.

Høringsutkast nasjonal informasjonsmodell for overfølsomhetsreaksjoner (ehelse.no)

Beskrivelse av kodeverk som brukes i forbindelse med kritisk informasjon i kjernejournal. Dokumentet eies av Norsk Helsenett.

Kritisk informasjon i kjernejournal - klinisk beskrivelse og kodeverk (PDF) (nhn.no)

Oversikt over hovedkategorier av kritisk informasjon

Typer av kritisk informasjon (OID=7650) (volven.no)

Liste over diagnoser/tilstander som bør registreres som «Kritisk medisinsk tilstand» i kjernejournal. Dette er en dynamisk liste som oppdateres og tilpasses kontinuerlig etter faktiske kliniske behov i tråd med gjeldende kunnskap og praksis.

Absoluttlisten (PDF) (nhn.no)

Angir alvorlighetsgrad ved registrering av overfølsomhetsreaksjon i kjernejournal. Registrering og utveksling av kritisk informasjon i kjernejournal.

Alvorlighetsgrad (OID=7520) (volven.no)

Kodeverket angir koder for en internasjonal klassifisering av legemidler i klassifikasjonssystemet Anatomical Therapeutic Chemical (ATC) Classification System

ATC (OID=7180) (volven.no)

Angir annet allergen enn legemidler som årsak til alvorlig allergisk reaksjon registrert som kritisk informasjon.

Annen allergi som kritisk informasjon (OID=7514) (volven.no)

Angir om en registrering av kritisk informasjon er verifisert eller avkreftet. Registrering og utveksling av kritisk informasjon i kjernejournal.

Bekreftelse (OID=7524) (volven.no)

FEST er et datagrunnlag som gir lege, apotek og bandasjist oppdatert informasjon om alt du kan få på resept i Norge. Det beriker elektroniske kurveløsninger og legger grunnlag for pasientrettet legemiddelinformasjon.

FEST - Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte (legemiddelverket.no)

Angir type implantat registert som kritisk informasjon. Registrering og utveksling av kritisk informasjon i kjernejournal.

Implantater som kritisk informasjon (OID=7518) (volven.no)

Gradering av anatomisk tilgjengelighet ved intubasjon iht Cormack & Lehane. Registrering og utveksling av kritisk informasjon i kjernejournal.

Intubasjonsproblem som kritisk informasjon (OID=7515) (volven.no)

Kodeverket inneholder alternativer for å oppgi hvor opplysninger for en allergisk reaksjon kommer fra

Kilde til opplysninger (OID=7498) (volven.no)

Angir begrunnelse for hvorfor en tilstand bør ansees som kritisk og registreres i kjernejournal.

Kritisk medisinsk tilstand - begrunnelse (OID=7513) (volven.no)

Angir om det var problemer med ventilasjon på maske registert som komplikasjon under anestesi i kjernejournal. Registrering og utveksling av kritisk informasjon i kjernejournal

Mulighet for maskeventilasjon (OID=7516) (volven.no)

Angir pågående viktig behandling registert som kritisk informasjon. Gjelder behandling som normalt ikke kan utledes av pasientens forskrevne resepter. Registrering og utveksling av kritisk informasjon i kjernejournal.

Pågående behandling som kritisk informasjon (OID=7517) (volven.no)

Endringer i behandlingsprosedyrer registrert som kritisk informasjon. Gjelder andre prosedyreendringer enn avgrensning av livsforlengende behandling. Registrering og utveksling av kritisk informasjon i kjernejournal

Prosedyreendringer som kritisk informasjon (OID=7522) (volven.no)

Kodeverket inneholder reaksjonstyper for legemiddelallergi

Reaksjonstyper (OID=7497) (volven.no)

Formålet med SAFEST er å etablere en kilde til strukturert legemiddelinformasjon som understøtter behovene i sykehus. Informasjonen skal være elektronisk tilgjengelig gjennom et spørregrensesnitt til bruk i kliniske systemer. Legemiddelverket leverer i dag kvalitetssikret strukturert legemiddelinformasjon til bruk i e-resept (FEST). Sykehusene har flere behov og ønsker til strukturert legemiddelinformasjon enn det FEST for e-resept inneholder.

SAFEST - Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte for spesialisthelsetjenesten (legemiddelverket.no)

Angir hvor sannsynlig det er at oppgitt allergen er årsaken til den registerte reaksjonen. Benyttes ved registrering av overfølsomhetsreaksjoner i kjernejournal. Registrering og utveksling av kritisk informasjon i kjernejournal.

Sannsynlighet (OID 7521) (volven.no)

Angir hvilken type smitte som kan registreres som kritisk informasjon i kjernejournal. Registrering og utveksling av kritisk informasjon i kjernejournal.

Smittetype som kritisk informasjon (OID=7519) (volven.no)

Viser en oversikt over de ulike underkategoriene av kritisk informasjon.

Underkategorier av kritisk informasjon (OID=7651) (volven.no)

Endre og dele benyttes når det er viktig å ha en felles kilde til informasjonen, som kan oppdateres av ulike aktører.

Oversikt over organisatoriske samhandlingsformer

Beskrivelse av kodeverk som brukes i forbindelse med kritisk informasjon i kjernejournal. Dokumentet eies av Norsk Helsenett.

Kritisk informasjon i kjernejournal - klinisk beskrivelse og kodeverk (PDF) (nhn.no)

Målarkitekturen beskriver hvilke egenskaper og funksjoner som er nødvendige for å oppnå datadeling i sektoren samt hvilke felleskomponenter som sektoren ønsker skal etableres/videreutvikles.

Målarkitektur for datadeling i helse- og omsorgssektoren (ehelse.no)

Referansearkitektur for datadeling er en av flere referansearkitekturer innen elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren

Referansearkitektur for datadeling (ehelse.no)

Rapporten fokuserer på tilgangsstyring i data- og dokumentdeling på tvers av virksomheter og personell. Den anbefaler en tillitsmodell og overordnede prinsipper som skal gjelde for tilgangsstyring på tvers av virksomheter. Anbefalingen inkluderer også videre steg for å realisere tillitsmodellen.

Anbefaling av tillitsmodell for data- og dokumentdeling (ehelse.no)

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

Disse prinsippene gir organisatoriske føringer for datadeling og handler blant annet om hvordan grensesnitt gjøres tilgjengelige, hvordan de forvaltes og bruk av standarder. Prinsippene er beskrevet i kapittel 4 i referansearkitekturen.

Referansearkitektur for datadeling, se kap 4.3 og 4.4 (ehelse.no)

Veilederen gir føringer og anbefalinger om hva som definerer et API som åpent. Dette gjør det enklere for sektoren å gjøre sine API åpne for andre, sette krav om åpne API ved bestillinger til leverandører og gjør det lettere for leverandører å markedsføre produktene sine med åpne API

Veileder for åpne API i helse- og omsorgsektoren (ehelse.no)

Beskrivelse av kodeverk som brukes i forbindelse med kritisk informasjon i kjernejournal. Dokumentet eies av Norsk Helsenett.

Kritisk informasjon i kjernejournal - klinisk beskrivelse og kodeverk (PDF) (nhn.no)

Målarkitekturen beskriver hvilke egenskaper og funksjoner som er nødvendige for å oppnå datadeling i sektoren samt hvilke felleskomponenter som sektoren ønsker skal etableres/videreutvikles.

Målarkitektur for datadeling i helse- og omsorgssektoren (ehelse.no)

Referansearkitektur for datadeling er en av flere referansearkitekturer innen elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren

Referansearkitektur for datadeling (ehelse.no)

Disse prinsippene gir føringer for informasjonssikkerhet og -innhold ved datadeling og handler blant annet om autentisering og tillitstjenester. Prinsippene er beskrevet i kapittel 4 i referansearkitekturen.

Referansearkitektur for datadeling, se kap 4.3 og 4.4 (ehelse.no)

Det er behov for veiledning om hvordan standarder og kodeverk skal tas i bruk for utveksling av kritisk informasjon, inkludert bruk av den internasjonale standarden International Patient Summary (IPS). Helsedirektoratet har identifisert behov for arbeid på dette området

Anbefaling for bruk av standarden NS-EN ISO 27269:2022 Helseinformatikk - Oppsummerende pasientopplysninger [The International Patient Summary] i Norge

Veileder om bruk av NS-EN ISO 27269:2022 Helseinformatikk - Oppsummerende pasientopplysninger [The International Patient Summary] (ehelse.no)

Deling av data mellom helseaktører og med innbygger gjennom felles ressurser eller tjenester i sanntid. For eksempel kan API-er benyttes for å dele strukturerte data.

Oversikt over tekniske samhandlingsformer

Også aktuelt for: Pasientens prøvesvar

Tilgang til fellesløsning eller løsning i en annen virksomhet, for eksempel ved bruk av en portal

Oversikt over tekniske samhandlingsformer

Også aktuelt for: Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar

API i kjernejournal gjør det mulig å integrere kliniske fagsystem med kjernejournal og unngå duplisering av kritisk informasjon.

Kritisk informasjon-API (Alert information) (nhn.no)

Målarkitekturen beskriver hvilke egenskaper og funksjoner som er nødvendige for å oppnå datadeling i sektoren samt hvilke felleskomponenter som sektoren ønsker skal etableres/videreutvikles.

Målarkitektur for datadeling i helse- og omsorgssektoren (ehelse.no)

Referansearkitektur for datadeling er en av flere referansearkitekturer innen elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren

Referansearkitektur for datadeling (ehelse.no)

Disse prinsippene gir tekniske føringer for datadeling og handler om god praksis for publisering og bruk av APIer. Prinsippene er beskrevet i kapittel 4 i referansearkitekturen.

Referansearkitektur for datadeling, se kap 4.3 og 4.4 (ehelse.no)

Veilederen gir føringer og anbefalinger om hva som definerer et API som åpent. Dette gjør det enklere for sektoren å gjøre sine API åpne for andre, sette krav om åpne API ved bestillinger til leverandører og gjør det lettere for leverandører å markedsføre produktene sine med åpne API

Veileder for åpne API i helse- og omsorgsektoren (ehelse.no)