Søk

Kjernejournal

Kjernejournal er en digital løsning for deling av pasientenes helseopplysninger på tvers av virksomheter og nivåer i helsevesenet. Kjernejournal inneholder viktige opplysninger om innbyggernes helse. Innbygger har tilgang til kjernejournal på Helsenorge, helsepersonell har tilgang til kjernejournal via sitt journalsystem.

Innføringstakt

Store deler av helsesektoren har innført kjernejournal. Fra 2017 hadde alle helseforetak og legevakter tatt kjernejournal i bruk, og fra 2021 har tilnærmet alle fastlegekontor tatt kjernejournal i bruk. Neste fase med innføring er sykehjem og hjemmesykepleie i kommunehelsetjenesten. I desember 2019 tok det første sykehjemmet kjernejournal i bruk.

Daglig bruk av Kjernejournal

Ved utgangen av 2021 hadde nesten 30 000 helsepersonell gjort ett eller flere oppslag i kjernejournal, hvorav om lag 22 000 var leger. Dette utgjør en økning på 16 prosent. I 2021 gjorde helsepersonell (leger og sykepleiere) i gjennomsnitt omtrent 38 000 oppslag i kjernejournal per uke, en økning fra 2020 på rundt 49 prosent.

Registrering av kritisk informasjon i kjernejournal

Med kjernejournal blir nasjonal standard for kritisk informasjon benyttet. Kritisk informasjon er et system med varsling av opplysninger som kan få avgjørende betydning for valg av helsehjelp. Alle leger har mulighet til å registrere kritisk informasjon for sine pasienter. I tillegg kan psykologer registrere psykiatrisk kriseplan, samt at sykepleiere i spesialavdelinger kan gjøre enkelte registreringer, eksempelvis kjemoterapi og pacemaker.

Det antas at omtrent 5 prosent (265 000) av landets innbyggere har kritisk informasjon som bør registreres, og ved utgangen av 2021 har om lag 84 000 innbyggere fått lagt inn kritisk informasjon i sin kjernejournal. Dette er en økning på 20 prosent i forhold til 2020 og utgjør ca. 32 prosent av estimert antall personer med kritisk informasjon.

Ved utgangen av 2021 utgjorde legemiddelreaksjoner den klart mest registrerte kategorien i kritisk informasjon, med omtrent 40 prosent av det totale antallet registreringer.

 

Innbyggeres oppslag i kjernejournal

På helsenorge.no kan innbyggerne logge seg inn for å se innholdet, samt registrere, utvalgte opplysninger i sin kjernejournal.

I løpet av 2021 hadde over 3 850 000 innbyggere sett på sin kjernejournal. Det er en økning på over 26 prosent fra 2020. Av totalt antall innbyggere som har åpnet sin kjernejournal har 82 prosent sett på sine legemidler, 54 prosent på kritisk informasjon og 26 prosent på aggregert logg over helsepersonell som har vært inne på deres kjernejournal.

Dette kan indikere at de som er inne på tjenesten faktisk kontrollerer at riktig informasjon er registrert.

Innbyggeres egne registreringer i kjernejournal

Opplysninger som kan registreres av innbyggeren selv er kontaktpersoner, kommunikasjonsbehov, sykdomshistorie og ønske om å være donor. Hver innbygger kan legge inn flere opplysninger.

Ved utgangen av 2021 hadde over 807 000 innbyggere lagt inn informasjon i egen kjernejournal.

Egenregistrerte sykdommer

Innbyggerne kan selv registrere sykdommer på helsenorge.no, og registreringer av disse fordeler seg slik:

 

  • Allergier, omtrent 11,5 prosent
  • Astma, omtrent 5 prosent,
  • Annen lidelse, omtrent 4 prosent
  • Operert i mage/buk, omtrent 4 prosent.
  • Diabetes, omtrent 3-4 prosent

Innbyggeres bruk av personverninnstillinger i kjernejournal

Innbyggerne kan reservere seg mot kjernejournal, legge inn sperringer, blokkeringer, samt sette opp varslingsprofil. 8 206 innbyggere hadde per 31.12 2021 aktivt reservert seg fra kjernejournal, en endring fra 7 871 i 2020.

En reservasjon innebærer at all informasjon i kjernejournal slettes. Helsepersonell vil ikke finne en kjernejournal for denne innbyggeren, og dermed heller ingen mulighet for å registrere nye opplysninger.

Ved utgangen av 2021 var det 18 685 innbyggere som hadde lagt inn sperring på noe av informasjonen eller mot innsyn fra utvalgte helsepersonell (opp fra 17 308 i 2020). Det var 41 757 som hadde tatt et aktivt valg til egen varslingsprofil, det vil si å definere om man ønsker å få tilsendt e-post når helsepersonell bruker ens kjernejournal (opp fra 37 917 i samme periode i 2020).

Relatert innhold

Sammen om veien videre for digital samhandling

Nylig leverte Direktoratet for e-helse et forslag til videre satsning på digital samhandling. Nasjonal innføring av pasientens legemiddelliste og deling av journaldokumenter i kjernejournal er blant tiltakene sektoren sammen foreslår å prioritere høyt de neste årene.

Én innbygger – én journal

Én innbygger – én journal skal sørge for at nødvendige helseopplysninger følger deg og meg gjennom hele pasientforløpet. Det vil gi pasienter og innbyggere tryggere og bedre behandling, og helsepersonell en enklere arbeidshverdag.

Dette er program digital samhandling

Skal nødvendig helseinformasjon om deg og meg være tilgjengelig for helsepersonell når de trenger den, må informasjonen kunne deles trygt og effektivt mellom de som behandler oss.