EPJ-løftet

EPJ-løftet har siden 2015 levert en rekke enkeltstående forbedringer av IKT-funksjonalitet i allmennlegetjenestens EPJ-systemer, i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer i helsesektoren. Den samlede måloppnåelsen for tiltakene som har vært prioritert og gjennomført har vært – og er fremdeles - begrenset. Dette skyldes forhold ved EPJ-leverandørmarkedet, egenskaper ved prosjektporteføljen og EPJ-løftets kapasitet, forutsetninger og mandat til å styre IKT-utviklingen og realisering av de ønskede endringene i tjenesten. Over tid har både fremdrift, risiko og måloppnåelse vært rapportert «gult» til EPJ-løftets styringsgruppe, men siden sist rapportering har denne nå status rød. Grunnen til dette er: - Lav administrativ/prosjektledelse og faglig kapasitet til å følge opp en stor porteføljen av leveranser - Kritisk avhengighet til nasjonale programmer og prosjekter, - Avhengighet til oppdragsavtale med NHN for fremdrift på pågående prosjekter fra protokoll 22/23. - Stor pågang på henvendelser fra andre om behov for støtte/koordinering fra EPJ-løftet Generelt er det høyt aktivitetsnivå i EPJ-løftet ut ifra forankret plan og prioriteringer, men prosjektene er noe etter plan på enkelte områder av overnevnte grunner. Den økonomiske stillingen for EPJ-løftet er svært godt, og har vært rapportert «grønt» over lengre tid. Dette skyldes i hovedsak lav fremdrift på leveranser. Over tid har det opparbeidet seg en betydelig portefølje av leverandøravtaler som må følges opp (endringshåndtering) av EPJ-løftets sekretariat, som et resultat av forsinket fremdrift i enkeltprosjektene. I et av EPJ-løftets oppdrag for 22/23 utarbeides rapporten «EPJ-løftets situasjonsbeskrivelse med endringsforslag». Her vurderes ulike sider ved EPJ-løftets arbeid og organisering, som kan bidra til å øke gjennomføringskraften i arbeidet med å løpende modernisere allmennlegetjenestenes journalsystemer. Iht. tillegg til tildelingsbrev nr 12 for 2022 er notat om "tiltak for økt gjennomføringskraft for EPJ-løftet" overlevert HOD 10.03.

EPJ-løftet har siden 2015 levert en rekke enkeltstående forbedringer av IKT-funksjonalitet i allmennlegetjenestens EPJ-systemer, i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer i helsesektoren. Den samlede måloppnåelsen for tiltakene som har vært prioritert og gjennomført har vært – og er fremdeles - begrenset. Dette skyldes forhold ved EPJ-leverandørmarkedet, egenskaper ved prosjektporteføljen og EPJ-løftets kapasitet, forutsetninger og mandat til å styre IKT-utviklingen og realisering av de ønskede endringene i tjenesten. Over tid har både fremdrift, risiko og måloppnåelse vært rapportert «gult» til EPJ-løftets styringsgruppe, men siden sist rapportering har denne nå status rød. Grunnen til dette er: - Lav administrativ/prosjektledelse og faglig kapasitet til å følge opp en stor porteføljen av leveranser - Kritisk avhengighet til nasjonale programmer og prosjekter, - Avhengighet til oppdragsavtale med NHN for fremdrift på pågående prosjekter fra protokoll 22/23. - Stor pågang på henvendelser fra andre om behov for støtte/koordinering fra EPJ-løftet Generelt er det høyt aktivitetsnivå i EPJ-løftet ut ifra forankret plan og prioriteringer, men prosjektene er noe etter plan på enkelte områder av overnevnte grunner. Den økonomiske stillingen for EPJ-løftet er svært godt, og har vært rapportert «grønt» over lengre tid. Dette skyldes i hovedsak lav fremdrift på leveranser. Over tid har det opparbeidet seg en betydelig portefølje av leverandøravtaler som må følges opp (endringshåndtering) av EPJ-løftets sekretariat, som et resultat av forsinket fremdrift i enkeltprosjektene. I et av EPJ-løftets oppdrag for 22/23 utarbeides rapporten «EPJ-løftets situasjonsbeskrivelse med endringsforslag». Her vurderes ulike sider ved EPJ-løftets arbeid og organisering, som kan bidra til å øke gjennomføringskraften i arbeidet med å løpende modernisere allmennlegetjenestenes journalsystemer. Iht. tillegg til tildelingsbrev nr 12 for 2022 er notat om "tiltak for økt gjennomføringskraft for EPJ-løftet" overlevert HOD 10.03.

Viktigste risikoområder er: - Forsinket fremdrift hos EPJ-leverandørene på grunn av avvikende prioriteringer, begrenset kapasitet og et urolig EPJ-marked (konsolidering, posisjonering og oppkjøp) - Utilstrekkelig kapasitet (spesielt administrativ/prosjektledelse) og kompetanse for å gjennomføre/støtte EPJ-løftets leveranser - Forsinkelser i nasjonale planer og prosjekter som EPJ-løftet er avhengig av, samt lav leveranseevne i deler av sektoren. - Avhengighet til oppdragsavtale med NHN for gjennomførelse av prosjekter for inneværende protokoll-år. Risikoområdene listet over har siden forrige rapportering gått fra status gul til rød. EPJ-løftets bemanningssituasjon gir risiko for forsinkelser i leveranser og redusert evne til å følge opp samlet behovsporteføljen på en god måte. Scope for EPJ-løftets arbeid og ansvar må avklares, og det må løpende prioriteres hardt mellom leveransene. Risikoreduserende tiltak på kort sikt er å stykke opp leveransene, planlegge og avstemme prioriteringer sammen med prosjekter og de sentrale interessentene. På lang sikt jobbes det med å foreslå justeringer til EPJ-løftets styrings- og gjennomføringsmodell (inkludert finansieringsmodell) for å øke gjennomføringskraften (Tilleggsoppdrag 12).

Viktigste risikoområder er: - Forsinket fremdrift hos EPJ-leverandørene på grunn av avvikende prioriteringer, begrenset kapasitet og et urolig EPJ-marked (konsolidering, posisjonering og oppkjøp) - Utilstrekkelig kapasitet (spesielt administrativ/prosjektledelse) og kompetanse for å gjennomføre/støtte EPJ-løftets leveranser - Forsinkelser i nasjonale planer og prosjekter som EPJ-løftet er avhengig av, samt lav leveranseevne i deler av sektoren. - Avhengighet til oppdragsavtale med NHN for gjennomførelse av prosjekter for inneværende protokoll-år. Risikoområdene listet over har siden forrige rapportering gått fra status gul til rød. EPJ-løftets bemanningssituasjon gir risiko for forsinkelser i leveranser og redusert evne til å følge opp samlet behovsporteføljen på en god måte. Scope for EPJ-løftets arbeid og ansvar må avklares, og det må løpende prioriteres hardt mellom leveransene. Risikoreduserende tiltak på kort sikt er å stykke opp leveransene, planlegge og avstemme prioriteringer sammen med prosjekter og de sentrale interessentene. På lang sikt jobbes det med å foreslå justeringer til EPJ-løftets styrings- og gjennomføringsmodell (inkludert finansieringsmodell) for å øke gjennomføringskraften (Tilleggsoppdrag 12).