Søk

Dette er Program digital samhandling

Skal nødvendig helseinformasjon om deg og meg være tilgjengelig for helsepersonell når de trenger den, må informasjonen kunne deles trygt og effektivt mellom de som behandler oss.

Kjernen i Program digital samhandling er å gi innbyggerne og helsepersonell bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Gjennom bedre informasjonsflyt på tvers av helsetjenesten skaper vi et enklere og tryggere Helse-Norge for innbyggere, pasienter og helsepersonell.

Arbeidet vi nå går i gang med skal danne grunnlaget for videreutvikling av eksisterende samhandlingsløsninger, og utvikling av nye.

I statsbudsjettet for 2021 har Stortinget bevilget 189 millioner kroner til å utvikle de digitale samhandlingsløsningene ytterligere, slik at pasientinformasjon kan deles sikkert og effektivt mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren.

I første del av programmet skal vi, i tett samarbeid med relevante aktører, videreutvikle løsninger for trygg og sikker informasjonsdeling, og etablere en nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar.

Bakgrunn og mål for programmet

Det er et sentralt politisk mål å skape en effektivt og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som tilbyr helhetlige og koordinerte tjenester.

Hovedmålene er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester, og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Program digital samhandling skal få hele Helse-Norge til å snakke sammen

Det er allerede etablert flere samhandlingsløsninger som bidrar til bedre og tryggere informasjonsflyt, som Helsenorge, kjernejournal, e-resept, meldingsutveksling, grunndata og HelseID, samt kodeverk og terminologier som må ligge i bunnen for at systemene skal kunne "snakke sammen". Nå tar vi et stort skritt videre.

Program digital samhandling gjennomføres i regi av Direktoratet for e-helse, og vil sammen med felles kommunal journal, Helseplattformen i Midt-Norge og journalløsningene på sykehusene utgjøre veien frem mot målet i stortingsmeldingen Én innbygger – én journal fra 2012.

Der felles kommunal journal (les mer under) handler om at systemene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samhandle, er målet med program digital samhandling (tidligere program helhetlig samhandling) å få de ulike delene av hele Helse-Norge til å snakke sammen. For eksempel skal vi gjennom programmet sørge for at den digitale informasjonsflyten mellom fastleger og sykehusene er velfungerende.

Prekært behov

I dag snakker de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten ikke godt nok sammen, eller ikke i det hele tatt. Ofte må vi selv bære med oss informasjon som er nødvendig for å sikre trygg behandling.

Mangelfull informasjonsflyt mellom de ulike delene av helsetjenesten har negative konsekvenser for pasientsikkerheten, innbyggernes trygghet og arbeidshverdagen til helsepersonell.

I tillegg gjør eldrebølgen og dermed en befolkning med mer sammensatte sykdomsbilder situasjonen enda mer prekær. Det er viktig at vi får best mulig helse igjen for hver krone, og vi må sørge for at koordineringen mellom for eksempel primærhelsetjenesten i kommunen og sykehusene er velfungerende.

Utfordringene kan oppsummeres slik:

  • Dagens IKT-systemer gir arbeidsverktøy med begrenset mulighet for integrasjon og informasjonsutveksling.
  • En økende andel eldre mennesker, mer sammensatte og komplekse sykdomsbilder og strammere økonomiske forutsetninger stiller høyere krav til samhandling på tvers av helse- og omsorgssektoren.
  • På grunn av fremtidige kapasitetsutfordringer forventes det mangel på helsetjenester.
  • Økningen i etterspørsel må løses i primærhelsetjenesten, dette krever bedre koordinering.

Organisering av programmet og forbindelsen til Akson

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte Direktoratet for e-helse fra 2018 et forprosjekt om Akson, og leverte et sentralt styringsdokument i februar 2020.

Direktoratet for e-helse anbefalte i det sentrale styringsdokumentet fra 2020 at gjennomføringen skjer i to ulike programmer, og gjennom to ulike virksomheter.

  1. Felles kommunal journal: som betyr at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon, jobber i samme journal.
  2. Program digital samhandling (tidligere program helhetlig samhandling) – ledet av Direktoratet for e-helse: betyr at felles kommunal journalløsning snakker med andre digitale løsninger i hele Helse-Norge. Sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester og fastleger får bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Samhandlingsløsningene skal også bidra til bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenesteområder, som for eksempel NAV og barnevern.

Delingen av Akson ble gjennomført høsten 2020. Felles kommunal journal drives videre i et samarbeidsprosjekt mellom stat, kommune og KS, ledet av kommunene. program digital samhandling (tidligere program helhetlig samhandling) ledes av Direktoratet for e-helse og gjennomføres i tett samarbeid med Norsk Helsenett (NHN) og aktørene i sektoren. Sammen skal vi ta viktige skritt mot en sammenhengende helsetjeneste.

Å dele Akson i to var naturlig på grunn av ulikheter knyttet til aktører og interessenter, ansvarsforhold og finansieringsmodeller i programmene. Delingen bidrar også til tydeligere styringslinjer og redusert risiko for de to programmene.

Gjennomføring og leveranser

Programmet skal gjennomføres stegvis, med kontinuerlige leveranser som bidrar til bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

På den måten kan gevinster for pasienter og helsepersonell oppnås raskere, og hvert steg vil kunne gi en selvstendig verdi.

I første del av program digital samhandling skal Direktoratet for e-helse, i tett samarbeid med sektor, blant annet videreutvikle løsninger for trygg og sikker informasjonsdeling (TAG), og etablere en nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar (NILAR).

Steg 1 i program digital samhandling

Programmet skal i første steg levere:

  • Tillitstjenester, API håndtering og Grunndata (TAG): modernisering og videreutvikling av tillits- og grunndatatjenester:
    • Utvikling av HelseID som tillitstjeneste
    • Videreutvikle nasjonal personverntjeneste
    • Etablering av API-håndtering
    • Etablering av grunndatatjenestene Virksomhet og Personell
    • Tillitstjenester for å bredde ut dokumentdeling via kjernejournal og fremtidige informasjonstjenester
  • Nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar (NILAR)
  • Forprosjekt med plan for kommende steg

Tillitstjenester, API håndtering og Grunndata (TAG): modernisering og videreutvikling av grunndata- og tillitstjenester

Modernisering og videreutvikling av grunndata og tillitstjenester er nødvendig for å legge til rette for data- og dokumentdeling og for å lykkes med nasjonal bredding av eksisterende nasjonale e-helseløsninger. Dette vil gi bedre pasientsikkerhet og samhandlingen i helse- og omsorgssektoren på kort sikt. Samtidig er dette funksjonalitet som Akson journal vil bruke i identitets- og tilgangsstyringen.

Mer informasjon om TAG kommer.

Nasjonal informasjonstjeneste for oppslag av laboratorie- og radiologisvar (NILAR

NILAR vil gi helsepersonell og pasienter trygg og sikker tilgang til alle typer laboratorie- og radiologisvar, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført. Svarene blir tilgjengeliggjort for helsepersonell i kjernejournal og for pasient på Helsenorge.no.

Se egen side for mer informasjon om NILAR

Forprosjekt for videre steg

Det jobbes også med et forprosjekt for videre steg (lenke til PDF med oppdragsbrev) hvor direktoratet, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, skal vurdere hvilke nye tjenester og løsninger som må utvikles for å nå målet om en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste. Arbeidet skal skje i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren.

Forprosjektet skal blant annet vurdere hvordan nasjonale e-helseløsninger kan videreutvikles for å støtte opp om nødvendig samhandlingsfunksjonalitet. I tillegg skal forprosjektet detaljere ut videre steg i utviklingsretningen for samhandling.

Forprosjektet skal gjennomføres i tråd med statens prosjektmodell. Statens prosjektmodell stiller krav til metodikk og kvalitet når store statlige digitaliseringsprosjekter skal utredes. Som en del av forprosjektet skal det utarbeides et sentralt styringsdokument.

Styringsdokumentet skal vurdere prosjektets risiko, estimere kostnader og nytte, og gi føringer for den etterfølgende styringen, organiseringen og gjennomføringen av prosjektet. Styringsunderlag og kostnadsoverslag skal kvalitetssikres gjennom en ekstern kvalitetssikrer (KS2), før investeringsbeslutning kan fremmes for Stortinget.

Det sentrale styringsdokumentet skal overleveres Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2021, og gjennomgå kvalitetssikring første kvartal 2022.

Digitalisering handler om mer enn teknologi

Etablering av og videreutvikling av digitale løsninger står sentralt i samhandlingsprogrammet. Samtidig er det viktig å understreke at digitalisering handler om langt mer enn teknologi og utvikling av løsninger.

Digitalisering handler også om å innføre nye måter å jobbe på, om mennesker og organisasjonsendringer. For å kunne samhandle digitalt må også juridiske forutsetninger, avtalemessige forhold, bruk av begreper og tekniske grensesnitt tilpasses, endres og fungere sammen.

Rammeverk for digital samhandling/EIF-modellen

For å lykkes må vi derfor jobbe langs flere spor. Modellen vi bruker kalles Rammeverk for digital samhandling. Den er basert på European Interoperability Framework (EIF) og utarbeidet av Digdir for bruk i Norge.

Rammeverk for digital samhandling er delt inn i fire hovednivåer:

  • Juridisk samhandlingsevne: For at ulike organisasjoner skal kunne utvikle og bruke like tjenester og funksjonalitet så må det rettslige grunnlaget for samhandling mellom dem være på plass. Juridisk samhandlingsevne skal altså sikre at organisasjoner som arbeider under ulik lovgivning kan samhandle.
  • Organisatorisk samhandlingsevne handler om å organisere en organisasjons arbeid for å oppnå felles mål. Det har å gjøre med hvordan organisasjonen styres og samhandler i praksis. Hvilke styrings- og budsjettmodeller virksomheten følger er et sentralt element Det samme er hvilke samhandlingsmodeller og avtaler virksomheten har med andre forvaltningsorganer.
  • Semantisk samhandlingsevne innebærer at man har felles forståelse av begreper. Dette inkluderer blant annet kodeverk, terminologi, e-helsestandarder og felles informasjonsmodeller. Det er ønskelig å bruke felles språk innhold av data/informasjon som utveksles.
  • Teknisk samhandlingsevne sikrer at ulike systemer kan «snakke sammen». Dette krever teknisk standardisering. Omfatter forhold knyttet til applikasjon, data, teknologi og sikkerhet.

Alle de fire nivåene må ivaretas for å sikre god samhandling.

Tett samarbeid og bred involvering sentralt

For å lykkes med å realisere målsetningene som er definert er tiltaket organisert som et program i Direktoratet for e-helse. Direktoratet eier prosjektene i programmet, mens Norsk Helsenett har en særlig rolle i gjennomføringen av to av prosjektene på oppdrag fra direktoratet. I tillegg legges det opp til omfattende sektorinvolvering og forankring som en del av program- og prosjektstyringsstrukturen.

Et programstyre bestående av representanter fra Områdeutvalget for digital samhandling skal bidra til god prioritering av sektorens samlede behov, foreslå tiltak og gi råd til strategisk retning og styre gjennomføringen av programmet innenfor rammene gitt i tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei