Søk

Dette er program digital samhandling

Skal nødvendig helseinformasjon om deg og meg være tilgjengelig for helsepersonell når de trenger den, må informasjonen kunne deles trygt og effektivt mellom de som behandler oss.

Kjernen i program digital samhandling er å gi innbyggerne og helsepersonell bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Gjennom bedre informasjonsflyt på tvers av helsetjenesten skaper vi et enklere og tryggere Helse-Norge for innbyggere, pasienter og helsepersonell.

Arbeidet vi nå går i gang med skal danne grunnlaget for videreutvikling av eksisterende samhandlingsløsninger, og utvikling av nye.

I statsbudsjettet for 2021 har Stortinget bevilget 189 millioner kroner til å utvikle de digitale samhandlingsløsningene ytterligere, slik at pasientinformasjon kan deles sikkert og effektivt mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren.

I første del av programmet skal vi, i tett samarbeid med sammen med Norsk helsenett (NHN) og helse- og omsorgssektoren, videreutvikle løsninger for trygg og sikker informasjonsdeling, og etablere en nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar.

Bakgrunn og mål for programmet

Det er et sentralt politisk mål å skape en effektivt og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som tilbyr helhetlige og koordinerte tjenester.

Hovedmålene er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester, og data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Program digital samhandling skal få hele Helse-Norge til å snakke sammen

Det er allerede etablert flere samhandlingsløsninger som bidrar til bedre og tryggere informasjonsflyt, som Helsenorge, kjernejournal, e-resept, meldingsutveksling, grunndata og HelseID, samt kodeverk og terminologier som må ligge i bunnen for at systemene skal kunne "snakke sammen". Nå tar vi et stort skritt videre.

Program digital samhandling gjennomføres i regi av Direktoratet for e-helse som programeier, og vil sammen med felles kommunal journal, Helseplattformen i Midt-Norge og journalløsningene på sykehusene utgjøre veien frem mot målet i stortingsmeldingen Én innbygger – én journal fra 2012.

Der felles kommunal journal (les mer under) handler om at systemene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal samhandle, er målet med program digital samhandling å få de ulike delene av hele Helse-Norge til å snakke sammen. For eksempel skal vi gjennom programmet sørge for at den digitale informasjonsflyten mellom fastleger og sykehusene er velfungerende.

Prekært behov

I dag snakker de ulike delene av helse- og omsorgstjenesten ikke godt nok sammen, eller ikke i det hele tatt. Ofte må vi selv bære med oss informasjon som er nødvendig for å sikre trygg behandling.

Mangelfull informasjonsflyt mellom de ulike delene av helsetjenesten har negative konsekvenser for pasientsikkerheten, innbyggernes trygghet og arbeidshverdagen til helsepersonell.

I tillegg gjør eldrebølgen og dermed en befolkning med mer sammensatte sykdomsbilder situasjonen enda mer prekær. Det er viktig at vi får best mulig helse igjen for hver krone, og vi må sørge for at koordineringen mellom for eksempel primærhelsetjenesten i kommunen og sykehusene er velfungerende.

Utfordringene kan oppsummeres slik:

  • Dagens IKT-systemer gir arbeidsverktøy med begrenset mulighet for integrasjon og informasjonsutveksling.
  • En økende andel eldre mennesker, mer sammensatte og komplekse sykdomsbilder og strammere økonomiske forutsetninger stiller høyere krav til samhandling på tvers av helse- og omsorgssektoren.
  • På grunn av fremtidige kapasitetsutfordringer forventes det mangel på helsetjenester.
  • Økningen i etterspørsel må løses i primærhelsetjenesten, dette krever bedre koordinering.

Organisering av programmet og forbindelsen til Akson

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennomførte Direktoratet for e-helse fra 2018 et forprosjekt om Akson, og leverte et sentralt styringsdokument i februar 2020.

Direktoratet for e-helse anbefalte i det sentrale styringsdokumentet fra 2020 at gjennomføringen skjer i to ulike programmer, og gjennom to ulike virksomheter.

  1. Felles kommunal journal: som betyr at helsepersonell i kommunene – som legevakt, fastleger, hjemmetjenesten og helsestasjon, jobber i samme journal.
  2. Program digital samhandling – ledet av Direktoratet for e-helse: betyr at felles kommunal journalløsning snakker med andre digitale løsninger i hele Helse-Norge. Sykehus, kommunale helse- og omsorgstjenester og fastleger får bedre mulighet til å utveksle informasjon digitalt. Samhandlingsløsningene skal også bidra til bedre samhandling med andre statlige og kommunale tjenesteområder, som for eksempel NAV og barnevern.

Delingen av Akson ble gjennomført høsten 2020. Felles kommunal journal drives videre i et samarbeidsprosjekt mellom stat, kommune og KS, ledet av kommunene. Sammen skal vi ta viktige skritt mot en sammenhengende helsetjeneste.

Å dele Akson i to var naturlig på grunn av ulikheter knyttet til aktører og interessenter, ansvarsforhold og finansieringsmodeller i programmene. Delingen bidrar også til tydeligere styringslinjer og redusert risiko for de to programmene.

Gjennomføring og leveranser

Programmet skal gjennomføres stegvis, med kontinuerlige leveranser som bidrar til bedre samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

På den måten kan gevinster for pasienter og helsepersonell oppnås raskere, og hvert steg vil kunne gi en selvstendig verdi.

Program digital samhandling består av utviklingsprosjektene TAG – tillitstjenester, API-håndtering og grunndata og Pasientens prøvesvar (tidligere NILAR) som ledes av Norsk helsenett SF. Norsk helsenett SF får oppdrag fra departementet og skal gjennomføre prosjektene innenfor programmets rammer og programstyrets prioriteringer.

Les mer om henholdsvis TAG og Pasientens prøvesvar

Steg 1 i program digital samhandling

Programmet skal i første steg levere:

  • Tillitstjenester, API håndtering og Grunndata (TAG): modernisering og videreutvikling av tillits- og grunndatatjenester:
    • Utvikling av HelseID som tillitstjeneste
    • Videreutvikle nasjonal personverntjeneste
    • Etablering av API-håndtering
    • Etablering av grunndatatjenestene Virksomhet og Personell
    • Tillitstjenester for å bredde ut dokumentdeling via kjernejournal og fremtidige informasjonstjenester
  • Pasientens prøvesvar – nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar (tidligere NILAR)
  • Plan for veien videre for digital samhandling – steg 2

Tillitstjenester, API håndtering og Grunndata (TAG): modernisering og videreutvikling av grunndata- og tillitstjenester

Modernisering og videreutvikling av grunndata og tillitstjenester er nødvendig for å legge til rette for data- og dokumentdeling og for å lykkes med nasjonal bredding av eksisterende nasjonale e-helseløsninger. Dette vil gi bedre pasientsikkerhet og samhandlingen i helse- og omsorgssektoren på kort sikt.

Se egen side for mer informasjon om TAG

Pasientens prøvesvar – nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar

Pasientens prøvesvar vil gi helsepersonell og pasienter trygg og sikker tilgang til alle typer laboratorie- og radiologisvar, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor undersøkelsen er utført. Svarene blir tilgjengeliggjort for helsepersonell i kjernejournal og for pasienter på Helsenorge.

Se egen side for mer informasjon om Pasientens prøvesvar

Veien videre for digital samhandling (steg 2)

I desember 2020 fikk Direktoratet for e-helse i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for steg 2 i digital samhandling.

I arbeidet med å definere steg 2, er det forsøkt å ivareta behovet både for rask realisering av gevinster og nødvendigheten av mer langsiktige tiltak for å kunne lykkes med å realisere målbildet for helhetlig samhandling. I tillegg har direktoratet, i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren, definert et ambisjonsnivå som er realistisk med tanke på hva sektor har kapasitet til å ta imot og innføre.

Steg 2 handler hovedsakelig om nasjonale tjenester som allerede er etablert eller er under etablering. En stor del av steg 2 er innføringsaktiviteter, og aktiviteter knyttet til tilpasninger som de ulike aktørene må gjøre i egne systemer.

Nasjonal innføring av pasientens legemiddelliste og deling av journaldokumenter i kjernejournal er blant tiltakene sektoren sammen foreslår å prioritere høyt de neste årene. I tillegg er kritisk informasjon og datadeling for digital hjemmeoppfølging anbefalt i steg 2.

Digitalisering handler om mer enn teknologi

Etablering av og videreutvikling av digitale løsninger står sentralt i samhandlingsprogrammet. Samtidig er det viktig å understreke at digitalisering handler om langt mer enn teknologi og utvikling av løsninger.

Digitalisering handler også om å innføre nye måter å jobbe på, om mennesker og organisasjonsendringer. For å kunne samhandle digitalt må også juridiske forutsetninger, avtalemessige forhold, bruk av begreper og tekniske grensesnitt tilpasses, endres og fungere sammen.

Rammeverk for digital samhandling/EIF-modellen

For å lykkes må vi derfor jobbe langs flere spor. Modellen vi bruker kalles Rammeverk for digital samhandling. Den er basert på European Interoperability Framework (EIF) og utarbeidet av Digdir for bruk i Norge.

Rammeverk for digital samhandling er delt inn i fire hovednivåer:

  • Juridisk samhandlingsevne: For at ulike organisasjoner skal kunne utvikle og bruke like tjenester og funksjonalitet så må det rettslige grunnlaget for samhandling mellom dem være på plass. Juridisk samhandlingsevne skal altså sikre at organisasjoner som arbeider under ulik lovgivning kan samhandle.
  • Organisatorisk samhandlingsevne handler om å organisere en organisasjons arbeid for å oppnå felles mål. Det har å gjøre med hvordan organisasjonen styres og samhandler i praksis. Hvilke styrings- og budsjettmodeller virksomheten følger er et sentralt element Det samme er hvilke samhandlingsmodeller og avtaler virksomheten har med andre forvaltningsorganer.
  • Semantisk samhandlingsevne innebærer at man har felles forståelse av begreper. Dette inkluderer blant annet kodeverk, terminologi, e-helsestandarder og felles informasjonsmodeller. Det er ønskelig å bruke felles språk innhold av data/informasjon som utveksles.
  • Teknisk samhandlingsevne sikrer at ulike systemer kan «snakke sammen». Dette krever teknisk standardisering. Omfatter forhold knyttet til applikasjon, data, teknologi og sikkerhet.

Alle de fire nivåene må ivaretas for å sikre god samhandling.

Tett samarbeid og bred involvering sentralt

For å lykkes med å realisere målsetningene som er definert er tiltaket organisert som et program i Direktoratet for e-helse. Direktoratet er programeier med ansvar for mål, måloppnåelse, nyttestyring underveis og rapportering på faktisk oppnådd nytte. Utviklingsprosjektene ledes og gjennomføres av Norsk helsenett. I tillegg legges det opp til omfattende sektorinvolvering og forankring som en del av program- og prosjektstyringsstrukturen.

Et programstyre bestående av representanter fra sektoren skal bidra til god prioritering av sektorens samlede behov, foreslå tiltak og gi råd til strategisk retning og styre gjennomføringen av programmet innenfor rammene gitt i tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Her finner du programstyret, møter og saksdokumenter her

Styringsdokument for programmet

Last ned styringsdokument for program digital samhandling (PDF)

Fant du det du lette etter?
Ja Nei