Søk

Utviklingstrekk 2021

2020 går inn i historiebøkene som et utfordrende år, men vi har også sett ny teknologi, nye arbeidsmetoder og en digital modenhet langt over et nivå vi trodde var mulig på så kort tid.

Last ned i PDF

Utviklingstrekk 2021 - E-helsetrender (PDF), oppdatert versjon med mindre feilrettinger 29.06.2021

Regjeringens mål for helse- og omsorgspolitikken er å skape pasientens helsetjeneste. For å få til det, er sektoren avhengig av både økt digital kompetanse, bedre samhandling, større handlingsrom for innovasjon og styrket samarbeid med næringslivet.

Koronapandemien har vist at en krise kan føre til økt nyskapning og innovasjon. Digitaliseringen har skutt fart det siste året og ført til enorm vekst i både bruk og tilbud av digitale helse-tjenester og selvbetjeningsløsninger. Dette er blant temaene i årets Utviklingstrekkrapport fra Direktoratet for e-helse. Vi omtaler også trender og utviklingstrekk som vi mener vil prege e-helseutviklingen i årene som kommer.

Digital helsehjelp

Da Norge stengte ned i mars 2020, oppsto det et stort behov for digital omstilling fordi vi måtte finne nye måter å jobbe på. Tett samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og privat næringsliv har gitt nye e-helseløsninger på rekordtid. Helsenorge.no, den offentlige helseportalen for innbyggere i Norge, har i løpet av 2020 hatt over 70 millioner besøk og 43 millioner innlogginger. Nye funksjoner har blitt lagt til det siste året og aktiviteten er nesten doblet fra 2019. Mange kommuner har også økt sin bruk av digitale løsninger. Tall og statistikk for nasjonale e-helseløsninger er beskrevet i kapittelet ”E-helse i tall”, mens de nye løsningene og erfaringer så langt fra pandemien er beskrevet i kapittel to.

Helse- og omsorgssektoren har tatt i bruk både ny og eksisterende teknologi i et høyere tempo enn tidligere. I kapittelet ”Digitale helsetjenester i vekst” omtales kort noen av trendene som er forsterket det siste året. E-konsultasjon ble periodevis i 2020 mer brukt enn vanlige konsultasjoner, selv om kun en liten andel leger hadde tatt dette i bruk før korona-pandemien. Et annet område med vekst siste år er digital hjemme-oppfølging. Dette har blitt brukt av nye pasientgrupper og gitt stor nytteverdi, spesielt for oppfølging av koronasyke og pasienter i risikogrupper. Her mener vi det ligger et stort potensiale for videreutvikling. I tillegg til e-konsultasjon og digital hjemmeoppfølging, ser vi at interessen for dataene som samles inn fra smartklokker, apper, sensorer og lignende øker. Innsikten som skapes fra denne typen teknologi har vist seg å være nyttig i forskning og for blant annet å fange opp tidlige koronasymptomer.

Nye teknikker for analyse

Tilgang til, og analyse av data, er nøkkelen til innovasjon og bedre helsetjenester. Med store og varierte datamengder er analyseteknikker som kunstig intelligens og maskinlæring en forutsetning for å utnytte potensialet som ligger i dataene fullt ut. I kapittelet ”Delt tilgang på data og distribuerte dataanalyser” diskuterer vi blant annet hvordan det kan bygges ny innsikt på tvers av datakilder med trygge rammer for sikkerhet, personvern og lokale regler. Direktoratet for e-helse mener at distribuert tilgang- og maskinlæring er en lovende tilnærming som kan bidra til bedre forskning, beslutningsstøtte og kunnskap om sykdommer, men at området fremdeles er umodent. Teknikken bør derfor prøves ut i dedikerte prosjekter for å bygge kunnskap og dele erfaringer, både teknologisk og organisatorisk.

Underinvestert e-helsemarked

I kapittelet ”Innovasjon og næringsutvikling” beskrives utviklingen av en e-helsenæring som de siste årene har vært preget av restruktureringer, oppkjøp og nye strategiske partnerskap. I Norge består store deler av e-helsemarkedet av offentlig innkjøp, der en betydelig del av aktiviteten er organisert i prosjekter og programmer eller internt i offentlige virksomheter. Utviklingen tilsier at vi vil se en fremvekst av tettere samarbeid mellom kunde og leverandør fremover.

Hovedfunnene i analysen er at e-helsemarkedet syntes å være underinvestert, der årsaken til dels kan forklares av manglende langsiktighet og forutsigbarhet. Ny næringsutvikling i e-helsemarkedet forventes primært å skje der offentlige aktører bruker markedet utenom de store pågående prosjektene, og der hvor de offentlige innkjøperne allerede har strategiske samarbeid. Dersom deler av de interne oppgavene til de offentlige virksomhetene settes ut i markedet eller nye store prosjektkontrakter lyses ut, kan dette gi økte investeringer og næringsutvikling på e-helsemarkedet.

Norge har en sterk og innovativ helsenæring og koronapandemien har ført til enorm etterspørsel hos flere bedrifter, spesielt leverandører av digitale verktøy og e-helseløsninger. En forutsetning for å oppnå regjeringens visjon om pasientens helsetjeneste, er at vi tar i bruk både eksisterende og ny teknologi. Slik kan vi endre arbeidsmåter, prosesser og utfordre de etablerte mønstrene. Vi må også forstå hvordan teknologi vil forandre tje­nesten og skaper nye behov. Det krever økt kompetanse og et styrket samarbeid på tvers av sektorer og næringsliv.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei