Trend 2: Legger teknologiutvikling press på tjenesten?
Teknologi og innovasjon åpner for nye behandlinger, diagnoser, tidligere oppdagelse av sykdom og enklere kontakt med helsevesenet. Men kan digitalisering også legge mer press på tjenesten, og hvordan kan vi eventuelt forhindre det?
Støttet av alt fra gründere til teknologigiganter involverer innbyggerne seg stadig mer i egen helse. Det blir mer og bedre sensorer, tilgjengelig informasjon, kunstig intelligens, persontilpasset medisin og flere internasjonale digitale helsetjenester.
På den ene siden kan teknologiutvikling og økt innsikt i egen helse bidra til at innbyggerne selv iverksetter tiltak på et tidlig stadium og unngår at sykdom utvikler seg. «Medaljens bakside» er risikoen for selv- og overdiagnostisering, og derigjennom økt forbruk av helsetjenester og flere pasienter i et allerede presset offentlig helsevesen. Ulik grad av helsekompetanse og digitalkompetanse i befolkningen er og en viktig problemstilling gitt målet om å sikre gode, likeverdige helsetjenester.
En annen utfordring er at vi ikke vet nok om ressursbruk og nytte fra digitalisering. Her trenger vi mer forskning, måling og kunnskap.
Det innebærer:
- Effekt- og gevinstmål bak digitaliseringsinitiativer og god oppfølging av disse må etableres.
- Digitalisering må komme til nytte for prioriterte pasientgrupper.
- Viktig å følge med på innovasjon og teknologi slik at beslutningstagere er forberedt på hva som kan komme til å skje.
Vi må snakke om:
- Hvordan kan vi bruke teknologi og digitalisering på en måte som ikke gir unødvendig belastning på helsetjenesten?
- Hvordan sikre at vi lager digitale helsetjenester som er personellbesparende?
- Hvordan forholder vi oss til teknologidrevet etterspørsel etter helsetjenester? Eksempelvis fra innbyggere som finner uregelmessigheter i egne helsemålinger
- Hvordan kan vi forhindre at teknologi og digitalisering bidrar til økte forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen?
Videre lesing:
- Ifølge tall fra SSB var det 5.1 millioner liggedager i spesialisthelsetjenesten i 2021, opp fra 4.8 i 2020. Vi ser også en økning i konsultasjon hos fastleger der 71 % av befolkningen hadde konsultasjon hos fastlege i 2021, opp fra 69 % i 2020. En studie fra NTNU fra 2020 viser økt bruk av fastlegetjenester også for friske personer.
- FHI-undersøkelsen av digital hjemmeoppfølging som sier at digital hjemmeoppfølging i liten grad påvirker sykehusinnleggelser, liggedøgn på sykehus eller besøk på poliklinikk og akuttmottak. FHI understreker imidlertid at resultatene baserer seg på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne konkludere sikkert.
- Oslo Economics sier at det i liten grad er gjennomført evalueringer av digitale nasjonale løsninger i helse- og omsorgstjenesten, og det er derfor ikke belyst hvorvidt tidligfasevurderinger viser seg å stemme med faktiske nyttevirkninger.
- Helse Sør-Øst RHF har utviklet styringsdokument og mandat for gevinst- og endringsarbeid.
- Verdens helseorganisasjon (WHO) har påpekt behovet for nøye evaluering av e-helse for å få kunnskap om nytteverdi og fremme riktig integrering og bruk av teknologi.
- I Nasjonal helse og sykehusplan for 2020-2023 er det spesielt barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser som skal prioriteres.
- Helsepersonellkommisjonen skriver i rapporten «Tid for handling» at utvikling av nye teknologier vil føre til kompetanse- og kunnskapsbehov, noe som kan gi behov for nye personellgrupper.
- Teknologigigantene investerer tungt i helse, både på teknologi og tjenestesiden. Eksempelvis Amazon Clinic, Google Health, Microsoft Cloud for Healthcare og Apple Healthcare.
- Nasjonalt senter for e-helseforskning har fulgt innføring av kunstig intelligens for radiologi i Vestre Viken, og blant annet pekt på at høyere deteksjonsrate av små signaler i en sykdom ikke nødvendigvis har kliniske implikasjoner, men vil kunne bidra til flere konsultasjoner for pasient og behandler.
- Nasjonal strategi for persontilpasset medisin har som visjon at tilpasning til den enkelte er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging.