Søk

Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi er hele helse- og omsorgssektorens strategi for digitalisering.

Strategien skal bidra til økt gjennomføringsevne på e-helseområdet i Norge. Den skal være førende for veivalg og prioriteringer, og bidra til å skape felles retning og forutsigbarhet for digitaliseringsarbeidet i helsetjenesten.

Målet er å utnytte mulighetene som ligger i digitalisering og skape en trygg og sammenhengende helse- og omsorgssektor for innbyggere og helsepersonell.

Dagens strategi ble etablert i 2017. Det har gått noen år siden den gang og mye har skjedd. Våren 2021 startet arbeidet med ny nasjonal e-helsestrategi, som skal gjelde fra 2023.

Hvorfor har vi en nasjonal e-helsestrategi?

Norge har en grunnleggende god helse- og omsorgstjeneste og har vært tidlig ute med å ta i bruk e-helseløsninger. Helse- og omsorgssektoren og innbyggerne har god tilgang på digitale verktøy, og vi får stadig bedre digitale ferdigheter.

Samtidig er helse- og omsorgssektoren sammensatt og kompleks. Sektoren består av mange ulike aktører og nivåer, alt fra fastlegen til regionale og lokale helseforetak, kommuner, statlige myndigheter, fag- og interesseorganisasjoner og bruker- og pasientorganisasjoner. En helhetlig e-helseutvikling krever samhandling på tvers.

Kommunen har ansvar for at innbyggerne får grunnleggende velferdsgoder som skolegang, barnehage, sosialhjelp, barnevern, legehjelp og sykehjem. Kommunenes rett til å styre seg selv står sterkt og nasjonale føringer må balanseres mellom nasjonale hensyn og hensynet til det kommunale selvstyret. Det er i tillegg et krav om at staten må ha hjemmel i lov for å for eksempel kreve at kommunene tar i bruk bestemte løsninger eller pålegge dem plikter.

Norgeskart i blått. Illustrasjon
Helse- og omsorgssektoren består av mange ulike aktører og nivåer. En helhetlig e-helseutvikling krever samhandling på tvers. Illustrasjon: Diretoratet for e-helse.

Norge er også delt i fire helseregioner. I hver av dem har et regionalt helseforetak ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Staten eier de regionale helseforetakene, men de har fullmakt til å ta beslutninger for sin virksomhet innenfor gitte rammer. De regionale helseforetakene har også etablert en struktur for koordinering på tvers.

Nasjonale og internasjonale føringer, som for eksempel lovverk, anbefalinger, strategier og planer, er styrende for nasjonale, regionale og lokale aktører, som på sin side også har egne mål, strategier og mulighet til å ta selvstendige beslutninger.

I tillegg er det stort engasjement fra næringslivet, både når det gjelder å utvikle systemer og løsninger, og å tilby helse- og omsorgstjenester. Forskning- og innovasjonsmiljøer spiller også en svært viktig rolle i e-helseutviklingen.

I dette komplekse landskapet skal nasjonal e-helsestrategi navigere. Skal vi lykkes med digital transformasjon i helse- og omsorgssektoren er det avgjørende at aktørene samler seg om en felles retning. Nasjonal e-helsestrategi er et virkemiddel for å oppnå dette.

Digital transformasjon handler ikke bare om teknologi og oppdatering av gamle systemer eller digitalisering av ting som gjøres på papir i dag. Det handler om å se nærmere på hvordan alle i helse- og omsorgsektoren jobber, hvordan sektoren ledes og hvilke muligheter for finansiering, lovverk og prosesser som eksisterer i dag og hva som må på plass for å lykkes i fremtiden.

Strategien skal i denne sammenheng bidra til å skape forståelse for utfordringene vi står overfor, og hvilke prioriteringer det vil kreve å løse dem.

Hvordan blir strategien til?

Direktoratet for e-helse har ansvaret for å fasilitere utviklingen av strategien på vegne av sektoren, men det er viktig å understreke at dette er hele sektorens strategi. Strategien utvikles derfor i samarbeid med de ulike aktørene i helse- og omsorgssektoren.

Dette kan du lese mer om under i kapitlene om eksisterende strategi og om arbeidet med å lage ny strategi.

Nasjonal styringsmodell for e-helse er sentral i utarbeidelsen av nasjonal e-helsestrategi. Styringsmodellen består av Nasjonalt e-helsestyre, NUIT (Prioriteringsutvalget) og NUFA (Fagutvalget). Formålet med styringsmodellen er å styrke gjennomføringsevnen på e-helseområdet gjennom å samle de sentrale aktørene i helse- og omsorgssektoren om felles behov, utviklingsretning, innsats og måloppnåelse.

Nasjonal e-helsestrategi 2017-2022

Helse- og omsorgssektoren fikk sin første nasjonale e-helsestrategi i 2017. Strategien ble etablert for å skape felles retning for digitalisering og bidra til å realisere overordnede helse- og omsorgspolitiske mål.

Direktoratet for e-helse utarbeidet strategien i samarbeid med aktørene i den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Utgangspunkt var Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal – Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren – som setter tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren:

  • Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger.
  • Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester.
  • Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Stortingsmeldingen la grunnlaget for en strategi med 6 strategiske satsningsområder for e-helseområdet og en handlingsplan med 14 innsatsområder.

Lege sitter ved pc og kvinnelig pasient står ved siden av. Illustrasjon
Nasjonal e-helsestrategi skal bidra til å skape en trygg og sammenhengende helse- og omsorgssektor for innbyggere og helsepersonell. Illustrasjon: Direktoratet for e-helse.

De seks strategiske satsningsområdene som ble utarbeidet for perioden, beskriver ønsket retning for e-helseutviklingen i Norge:

  1. Digitalisering av arbeidsprosesser
  2. Bedre sammenheng i pasientforløp
  3. Bedre bruk av helsedata
  4. Helsehjelp på nye måter
  5. Felles grunnmur for digitale tjenester
  6. Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne

Last ned Nasjonal e-helsestrategi og mål 2017-2022 (PDF)

Last ned Handlingsplan for e-helse – vedlegg til nasjonal e-helsestrategi 2019-2022 (PDF)

Andre viktige dokumenter og kunnskapskilder

I tillegg til nasjonal e-helsestrategi, er det også flere andre dokumenter som peker retning for e-helseutviklingen i Norge. Spesielt relevant her er blant annet Nasjonal helse- og sykehusplan. I tillegg er Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025 er viktig for digitaliseringen av offentlige tjenester. Veikart for nasjonale e-helseløsninger er også er sentralt dokument. Veikartet gir en oversikt over planer for pågående utvikling og innføring, og viser status, avhengigheter og risiko for arbeidet fremover.

Nasjonal e-helseportefølje består av tiltak (prosjekter og programmer) i helse- og omsorgssektoren av nasjonal betydning. Direktoratet for e-helse utarbeider tre-fire ganger i året en rapport til NUIT og Nasjonalt e-helsestyre som gir en oversikt over status og risiko på porteføljen. Rapporten fra november 2021 kan du finne på ehelse.no.

Direktoratet for e-helse har ansvar for å følge med på e-helseutviklingen i Norge. En viktig del av dette er arbeidet med nasjonal e-helsemonitor. I tillegg gir vi hvert år ut tre rapporter om status, utvikling og trender på e-helseområdet:

Ny nasjonal e-helsestrategi fra 2023

Våren 2021 startet arbeidet med ny nasjonal e-helsestrategi, som skal gjelde fra 2023. Strategien skal bli tydeligere og dermed gi et bedre utgangspunkt for prioritering og sikre en helhetlig og i størst mulig grad forpliktende e-helseutvikling. Den skal legge grunnlaget for en utvikling som setter innbygger, pasient og pårørende i sentrum og bidra til å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag. Etter planen skal utkast til strategi sendes på høring i slutten av mai 2022.

I 2021 har arbeidet handlet om å få på plass et solid kunnskapsgrunnlag. Arbeidet har vært basert på bred involvering fra sektoren. Om lag 60 ulike organisasjoner som representerer ulike deler av helse- og omsorgssektoren har vært involvert, deriblant pasient- og brukerforeninger, helsepersonell, forskningsmiljøer og næringsliv. Dette bidrar til at den nye strategien er tuftet på kunnskapen til dem som kjenner behovene best.

Møte helsepersonell. Leger, sykepleiere og innbyggere rundt et bord. Illustrasjon.
Representanter fra sektoren har bidratt med kunnskap og erfaringer inn i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget. Illustrasjon: Direktoratet for e-helse.

At representanter fra sektoren deler sine erfaringer og sin kunnskap gjennom workshops, spørreundersøkelser, intervjuer og via de etablerte nasjonale e-helseutvalgene, gir oss uvurderlig innsikt. Denne innsikten vil bli retningsgivende både for den nye e-helsestrategien og digitaliseringsarbeidet i årene som kommer. Kunnskapsgrunnlaget består av en nåsituasjonsanalyse og en scenarioanalyse og skal bidra til en felles forståelse av hvilke behov sektoren har, gi en beskrivelse av dagens situasjon og skissere opp mulige fremtidsbilder.

Nåsituasjonsanalysen

Nåsituasjonsanalysen oppsummerer hvilket utgangspunkt sektoren har for digitalisering, og peker også på utfordringene og mulighetene vi står overfor i årene som kommer.

Hva er status og muligheter for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten?

Helse- og omsorgssektoren prioriterer digitalisering høyt og vi har flere gode forutsetninger for å lykkes. Samtidig påvirkes ikke e-helseområdet bare av forhold i helse- og omsorgssektoren og på det norske e-helseområdet, men også av den generelle utviklingen i Norge og verden. Blant annet gir økt globalisering større risiko for pandemier og helseområdet er et attraktivt mål for cyberkriminalitet.

Koronapandemien har gitt oss verdifull erfaring. Helse- og omsorgssektoren har under pandemien vist evne til rask omstilling og vi ser økende grad av samarbeid på tvers av landegrenser og sektorer.

Selv om vi stadig tar viktige skritt i riktig retning, har vi fortsatt utfordringer som må løses. En stadig eldre befolkning, ulik digital kompetanse og økte sosioøkonomiske forskjeller påvirker i stor grad bruken og behovet for nye digitale løsninger. I tillegg kan upålitelige helseapper og informasjonskilder (som «falske nyheter») påvirke innbyggernes valg og tillit til helsevesenet.

Nåsituasjonsanalysen viser at effektiv informasjonsflyt mellom og på tvers av tjenestenivå og virksomheter er et av de mest sentrale behovene i helse- og omsorgssektoren. Ved å legge til rette for effektiv informasjonsflyt bidrar vi til god oppfølging og tilgang på korrekt og oppdatert informasjon for både helsepersonell og innbyggere.

Les mer om oppsummering av funnene i nåsituasjonsanalysen her.

Scenarioanalyse: Hvordan kan digitalisering av helse- og omsorgssektoren se ut i 2035?

Fremtiden er ukjent, og hvilken retning samfunnsutviklingen vil ta de neste 15 årene er høyst usikker. Uavhengig av hvor helse- og omsorgssektoren er i 2035 – hvilke ressurser bør vi ha for å lykkes med den digitale transformasjonen av sektoren? Hvilke nye muligheter eller utfordringer utspiller seg når man ser på digitalisering av helse- og omsorg fra et 2035-perspektiv? Dette er spørsmål scenarioanalysen skal bidra til å finne ut av. Gjennom tre samlinger har en arbeidsgruppe, med representanter fra helse- og omsorgssektoren kommet frem til implikasjoner, suksesskriterier og strategiske ressurser av fire ulike framtidsscenarier:

  • «Innbyggeren velger» - her har samfunnet gjennomgått en gjennomgripende digital transformasjon med høy endringstakt, og det er et bredt økosystem av aktører som tilbyr helse- og omsorgstjenester.
  • «Helseøyene» – her har digitaliseringstakten hatt en mer evolusjonær utvikling, som er mindre gjennomgripende og med lavere endringstakt, og det er et økosystem av aktører som tilbyr helse- og omsorgstjenester.
  • «Stein-på-stein» - her er digitaliseringstakten også tatt en evolusjonær form, som er mindre gjennomgripende og med lav endringstakt, men i motsetning til «Helseøyene» er det i hovedsak det offentlige som utfører helse- og omsorgstjenester.
  • «En offentlig teknologirevolusjon» - her har den digitale transformasjonen av samfunnet vært gjennomgripende og gått raskt, men i motsetning til scenariet «Innbyggeren velger» er det i hovedsak det offentlige som utfører helse- og omsorgstjenestene.

Analysen av scenariene viser at kompetanse, personvern og informasjonssikkerhet, enkle og brukervennlig digitale verktøy, felles teknologikomponenter for effektiv datadeling og felles retning for digitalisering i helse og omsorgssektoren er kritiske ressurser og suksesskriterier for alle de fire scenariene.

I tillegg kommer det for alle scenariene frem nye muligheter som bør utforskes i det videre strategiarbeidet. Det handler om:

  • nye roller for helsepersonell, innbyggere og pårørende som følge av økt digitalisering
  • innovasjonsmuligheter innen personvern og informasjonssikkerhet
  • nye forretningsmuligheter og samarbeid med private aktører
  • mulighet for økt spesialisering og mer forebygging
  • økt utnyttelse av teknologi til beslutningsstøtte
  • tenke nytt omkring helse som følge av det grønne skiftet og bærekraftsutfordringer i samfunnet
  • kvalitetsheving i helsetjenesten og stimulere til et rikere leverandørmarked.
pasient foran pc. Illustrasjon
Scenarioanalysen viser at blant annet enkle og brukervennlige digitale verktøy er kritiske ressurser og suksesskriterier for alle de fire scenariene. Illustrasjon: Direktoratet for e-helse.

Veien videre for strategiarbeidet

Nåsituasjonsanalysen og scenariobeskrivelsene utgjør kunnskapsgrunnlaget, som danner utgangspunkt for mål- og strategiutviklingen. Prosessen med mål- og strategiutviklingen startet i et møte med Nasjonalt e-helsestyre i september 2021 og vil fortsette utover høsten og videre i første del av 2022.

For å ramme inn strategiarbeidet skal ambisjon og visjon settes først. Arbeidet med strategiske valg er i gang, deretter starter arbeidet med å prioriterer strategiske satsningsområder, før vi til slutt beskriver hvordan strategien skal følges opp. Her vil for eksempel arbeidet med en videreutviklet nasjonal styringsmodell og nasjonalt veikart stå sentralt.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei