Nasjonal styringsmodell for e-helse

Nasjonal styringsmodell for e-helse videreutvikles. Forslaget som nå er ute på høring skal styrke gjennomføringsevnen på e-helsefeltet, skape helhetlig utvikling og sikre at aktørene som bidrar i modellen får økt innflytelse.

Om styringsmodellen og prosessen med videreutvikling

Formålet med en nasjonal styringsmodell er å styrke gjennomføringsevnen på e-helseområdet gjennom å samle de sentrale aktørene i helse- og omsorgssektoren om felles behov, utviklingsretning, innsats og måloppnåelse.

Styringsmodellen består i dag av tre utvalg, Nasjonalt e-helsestyre, Prioriteringsutvalget (NUIT) og Fagutvalget (NUFA). Den er konsensusbasert og skal gjennom sin brede sektordeltagelse bidra til å gi aktørene økt innflytelse i den nasjonale e-helseutviklingen.

Direktoratet for e-helse fikk i tildelingsbrevet for 2021 i oppdrag å levere forslag til hvordan den nasjonale styringsmodellen for e-helse kan videreutvikles for å ivareta helhetlig og i størst mulig grad forpliktende e-helseutvikling.

Evalueringen av dagens styringsmodell har blitt gjort i samarbeid med medlemmene i de nasjonale utvalgene Nasjonalt e-helsestyre, NUIT og NUFA. Riksrevisjonens anbefalinger om hvordan styringsmodellen bør innrettes i "Riksrevisjonens undersøkelse av Helse- og omsorgsdepartementets styring av arbeidet med Én innbygger – én journal" fra juni 2021, er også tatt med i arbeidet. 

Forslaget til ny styringsmodell sendes med dette ut på åpen høring. Rapporten «Videreutvikling av nasjonal styringsmodell for e-helse: Evaluering og anbefalinger» (PDF) er høringsdokumentet og gir en helhetlig oversikt over utfordringsbildet og foreslåtte endringer i den nasjonale styringsmodellen.

Basert på evalueringen, dialog med sektoren og svarene i denne høringen, vil Direktoratet for e-helse gi sine endelige anbefalinger for videreutvikling av modellen.

Målgruppe for høringen

• Medlemmer i nasjonal styringsmodell, herunder representanter fra helse- og omsorgstjenesten, den sentrale helseforvaltningen, utvalgte representanter fra bruker- og pasientforeninger og fag- og interesseorganisasjoner, samt Norsk helsenett SF
• Relevante aktører som representerer forskning – og innovasjonsmiljøer, samt næringsliv

Det er imidlertid viktig å understreke at dette er en åpen høring og aktører utover de som er oppgitt som høringsinstanser under, er velkommen til å sende inn høringssvar.

Vi ber om at den enkelte høringsinstans vurderer om saken bør sendes til underliggende instanser, medlemsorganisasjoner og lignende.

Utfordringer ved dagens styringsmodell

Evalueringen av dagens styringsmodell og Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er flere utfordringer og forbedringsområder som må løses for å sikre økt gjennomføringsevne på e-helseområdet.

På tross av utfordringene, er sektoren enige om at styringsmodellen er en svært viktig arena for å samkjøre, koordinere og få mange aktører til å gå i samme retning. Det er behov for en felles møteplass på toppledernivå hvor vi får større forståelse for hverandres virkelighet. Å ha et organ som bidrar til felles prioriteringer er avgjørende for å lykkes med den nasjonale e-helseutviklingen.

Utfordringsbildet er grundig beskrevet i høringsnotatet. Sentrale utfordringer som pekes på er:

• Oppleves som rådgivende modell for Direktoratet for e-helse, ikke en reell styringsmodell.
• Nasjonalt e-helsestyre oppfattes som et styre hvor medlemmene ikke har en reell påvirknings- eller beslutningsmyndighet.
• Oppleves at det er mest orienteringssaker i Nasjonalt e-helsestyre, få tilslutning- og beslutningssaker og at sakene ikke er tilstrekkelig strategiske.
• Konsekvenser av vedtak og hva en tilslutning faktisk betyr er uklart.
• Ikke nok tid til modnings- og forankringsprosesser.
• Uklare grenser mellom ulike styrer, utvalg og råd.
• Manglende koordinering mellom Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse.
• Høringer brukes i for liten grad, selv ved viktige veivalg.
• Kommunesektoren må bli mer hensyntatt i den nasjonale styringsmodellen og sikres sterkere innflytelse på beslutninger som tas rundt nasjonale e-helseløsninger.
• Økt gjennomføringsevne i e-helseutviklingen kan ikke sikres kun gjennom arbeidet i den nasjonale styringsmodellen. Det helhetlige bildet med ulike aktører, andre arenaer og programstyrer bør vurderes i tillegg til oppdraget om videreutvikling av nasjonal styringsmodell.

Anbefalte endringer

I videreutvikling av den nasjonale styringsmodellen legges det stor vekt på at samtlige aktører skal gis økt innflytelse på den nasjonale e-helseutviklingen. Vi skal sikre god koordinering og forankring ved å skape forståelse for utfordringene vi står overfor, og hvilke prioriteringer det vil kreve for utvikling både nasjonalt, regionalt og lokalt.

Modellen skal bidra til å sikre bredt forankrede prosesser, og til at både departementet og direktoratet har en tilstrekkelig god oversikt over behovene og prioriteringene i sektoren.

Følgende formål foreslås for styringsmodellen:

Nasjonal styringsmodell for e-helse skal samle de sentrale aktørene i helse- og omsorgssektoren om behov, felles utviklingsretning, innsats og mål for ehelseutviklingen.

Viktige endringsforslag:

• Tre utvalg med tydelig mandat: Direktoratet har konkludert med at det fortsatt er behov for tre ulike utvalg i den nasjonale styringsmodellen, men at mandatene må tydeliggjøres og utvalgenes mandater spisses.
• Rådgivende arena – ikke bare for direktoratet, men for alle: Det skal være tydelig at styringsmodellen er en rådgivende arena hvor sektoren gir sine anbefalinger i strategiske e-helsespørsmål. Det foreslås derfor å endre navn fra Nasjonalt e-helsestyre til Nasjonalt e-helseråd. Nasjonalt e-helseråd skal gi råd om strategiske veivalg. NUIT skal gi råd om prioriteringer og NUFA skal gi råd og anbefalinger om helsefaglige behov og arkitekturvalg. Modellen skal ikke være rådgivende kun for direktoratet, men for alle aktørene som bringer inn sine saker til utvalgene. Utvalgene vil bestå av representanter fra helse- og omsorgstjenesten, den sentrale helseforvaltningen, utvalgte representanter fra bruker- og pasientforeninger og fag- og interesseorganisasjoner, samt Norsk helsenett som nasjonal tjenesteleverandør.
• Tydelig og forutsigbar beslutningsstruktur: I evalueringen av styringsmodellen kom det frem at det kan være utydelig hvem som tar den endelige beslutningen i de ulike sakene som behandles og hva som er videre saksgang. Et tiltak er derfor å tydeliggjøreprosessen for de to ulike sakstypene; saker hvor endelig beslutning fattes av sakseier og saker hvor endelig beslutning fattes av aktuelt departement.
• Årshjul: Alle saker som behandles i styringsmodellen skal inneholde tydelig beskrivelse av hvilke konsekvenser og forpliktelser saken vil medføre for aktørene, samt videre saksgang og instans som fatter endelig beslutning. Det foreslås å koordinere saksbehandlingen i oversiktlig årlig plan, «årshjul», som er tilpasset både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
• De regionale helseforetakene, kommunene og helseforvaltningen jobber alle med strategier og tiltak som har betydning på tvers av forvaltningsnivåer eller nasjonalt nivå. Relevante strategiske saker som også har sin opprinnelse utenfor styringsmodellen og som har konsekvenser for en helhetlig e-helseutvikling, bør fremmes og få råd fra utvalgene.

Nasjonalt e-helsestyre (Nasjonalt e-helseråd) skal fremover gi råd om strategiske veivalg og anbefale prioritering og gjennomføring av tiltak for en helhetlig e-helseutvikling med effektiv utnyttelse av ressursene.

NUIT skal gi råd om prioriteringer, følge opp gjennomføring av nasjonal e-helseportefølje og veikart, og anbefale strategiske tema til Nasjonalt e-helseråd. I videreutviklingen av styringsmodellen skal NUIT legge særlig vekt på økt gjennomføringsevne. Det foreslås derfor at NUIT får et særskilt rolle for å behandle og anbefale noen tema, uten at disse løftes til Nasjonalt e-helsestyre (Nasjonalt e-helseråd).

NUFA skal gi råd og anbefalinger om helsefaglige behov og arkitekturvalg. NUFA skal ivareta helse- og omsorgssektoren og innbyggerens behov. Det anbefales at forskningsmiljøene også blir representert i NUFA for å sikre en helhetlig e-helseutvikling.

Sammensettingen av utvalgene i nasjonal styringsmodell skal støtte opp om målene for økt gjennomføringsevne, og en helhetlig og i størst mulig grad forpliktende e-helseutvikling.

Utvalgene vil bestå av representanter fra helse- og omsorgstjenesten, den sentrale helseforvaltningen, utvalgte representanter fra bruker- og pasientforeninger og fag- og interesseorganisasjoner, samt Norsk helsenett som nasjonal tjenesteleverandør.

Dette ønsker Direktoratet for e-helse tilbakemeldinger på

Det er ønskelig at følgende vektlegges spesielt i høringssvarene:

1) Er dere enige i de foreslåtte endringene i styringsmodellen eller er det andre endringer og tiltak som Direktoratet for e-helse bør vurdere?

2) Har dere forslag til konkrete endringer i de revidert mandatene?

3) Har dere tilbakemeldinger på hvilke saker som skal/bør behandles i styringsmodellen?

Om høringsprosessen

Invitasjon til å gi høringssvar er sendt ut til en rekke virksomheter og organisasjoner (se liste under), men vi understreker at høringen er åpen for andre som ønsker å gi innspill.  

Arbeidet er gjennomført i tett samarbeid med aktører i sektoren. Siden flere høringsinstanser allerede har vært involvert i arbeidet, settes det av en høringstid på ti uker med frist 11.04.2022.

Alle høringssvar skal merkes med sak 21/761 og sendes til [email protected].

Direktoratet for e-helse tar imot høringssvar fortløpende i høringsperioden. Alle høringssvar vil bli publisert på denne høringssiden.

Høringsinstanser

Merk som nevnt over at høringen er åpen, og at andre relevante aktører enn de som står på listen også inviteres til å sende inn høringssvar.

Abelia
Aleap
Alta kommune
Apotekforeningen
Bergen kommune
Bodø kommune
Bærum kommune
CGM
Datatilsynet
Delta (Ambulanseforbundet)
Den norske jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Diabetesforbundet
Digital Norway
Digitaliseringsdirektoratet
DIPS
Drammen kommune
Fagforbundet
Farmasiforbundet
Fellesorganisasjonen (FO)
Folkehelseinstituttet
Forskningsstiftelsen FAFO
Fredrikstad kommune
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Fürst
Helse Midt-Norge RHF
Helse Midt-Norge IT
Helse Nord IKT
Helse Nord RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest IKT
Helse Vest RHF
Helsedirektoratet
IKT Norge
Imatis
Infodoc
Innovasjon Norge
Kliniske ernæringsfysiologiske forening
Kristiansand kommune
KS
Legemiddelindustrien (LMI)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Nasjonal senter for e-helseforskning
Nasjonalforeningen for folkehelsen
NAV
Norges Farmaceutiske Forening
Norges forskningsråd
Norges ingeniør og teknologiorganisasjon (NITO)
Norsk ergoterapeutforbund
Norsk fysioterapeutforbund
Norsk Helsenett SF
Norsk helsesekretærforbund
Norsk kiropraktorforening
Norsk psykologforening
Norsk radiografforbund
Norsk Sykepleierforbund
Norway Health Tech
Norwegian Smart Care Cluster
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU)
Oslo Cancer Cluster
Oslo kommune
Oslo Medtech
OsloMet
Pasientsky
Pridok
Sametinget
Sandnes kommune
Siemens
Sintef Digital
Skatteetaten
Spekter
Statens Helsetilsyn
Statens legemiddelverk (SLV)
Statsforvalteren i Agder
Statsforvalteren i Innlandet
Statsforvalteren i Møre og Romsdal
Statsforvalteren i Nordland
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvalteren i Rogaland
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Statsforvalteren i Trøndelag
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Statsforvalteren i Vestland
Statsforvalterens fellestjenester
Stavanger kommune
Steinkjer kommune
Sykehuspartner HF
TietoEvry
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Unio
Virke
Visma