Søk

Bakgrunn og organisering

Program kodeverk og terminologi – Felles språk skal realisere et felles språk i helse- og omsorgstjenestene,

Felles kodeverk og terminologi er viktige forutsetninger for god samhandling mellom virksomheter, samhandling i interne prosesser i virksomhetene og samhandling mellom profesjoner. I tillegg legger felles kodeverk og terminologi grunnlaget for effektiv beslutningsstøtte statistikk og forskning på helsedata.

En stor utfordring i helse- og omsorgstjenesten er at helsepersonell som skal behandle pasienter ikke har enkel tilgang til nødvendig informasjon om pasienten som er samlet inn hos andre behandlere. Pasientene må ofte gjenta de samme opplysningene flere ganger. I akutte situasjoner kan det være kritisk at helsepersonell har tilgang til denne informasjonen. Dette kan påvirke pasientsikkerheten og helsepersonell får ikke jobbet effektivt når systemer ikke kan utveksle informasjon.

Helsepersonell har behov for å kunne jobbe mer effektivt ved at data registreres én gang på et klinisk relevant språk, og at data kan innhentes og deles automatisk der det er mulig. Nye løsninger med strukturert journal og mer helsefaglig beslutningsstøtte stiller større krav til enhetlig helsefaglig terminologi og god elektronisk samhandling mellom virksomhetene og mellom enheter innenfor den enkelte virksomhet.

Politiske mål: Kun én gang

Helse- og omsorgstjenestens behov, som er beskrevet i Stortingsmeldingen "Én innbygger – én journal", utløste en rekke nasjonale og regionale initiativer. For eksempel Helseplattformen, Akson og Felles plan neste generasjon PAS-EPJ i spesialisthelsetjenesten. Disse initiativene forutsetter muligheter for å kunne utveksle strukturert informasjon i et felles standardisert språk for å kunne realisere gevinstene. Det er behov for en sentral aktør som samordner terminologi, kodeverk og etablerer et standardisert, felles språk i sektoren.

Semantikk avgjørende for samhandling

EU peker på fire faktorer som er avgjørende for god samhandlingsevne i helse- og omsorgssektoren: juridisk, organisatorisk, teknisk og semantisk samhandling. Med semantisk mener vi her fagterminologiens betydning og struktur. Det europeiske nettverket for samhandlingsevne (EIF) har gitt et sett med anbefalinger for semantisk samhandlingsevne. Dette sikrer at informasjonens formål og mening blir bevart og forstått ved utveksling.

Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

I 2019 fikk Program kodeverk og terminologi – Felles språk i Direktoratet for e-helse tildelt midler fra Helse- og omsorgsdepartementet for en programperiode fra 2020 til 2023, som ligger til grunn for finansiering og omfang av arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Direktoratet for e-helse i oppdrag å: "Etablere og forvalte et nasjonalt, standardisert språk (SNOMED CT i kombinasjon med helsefaglige kodeverk) for strukturering av informasjon i journalsystemene i samarbeid med aktørene i sektoren. Direktoratet skal understøtte aktørenes bruk av standardisert språk, herunder bistå Helseplattformen i Midt-Norge med utprøving og innføring."

Oppdraget innebærer å realisere et nasjonalt, standardisert felles språk i helse- og omsorgstjenesten med tilhørende forvaltning.

Felles språk har fått bred støtte fra helse- og omsorgssektoren, blant annet gjennom behandling i programstyret for Program kodeverk og terminologi – Felles språk, Nasjonalt utvalg for fag og arkitektur (NUFA), programstyret i Helseplattformen og i Interregionalt fagdirektørmøte for spesialisthelsetjenesten.

Forventede gevinster

Felles språk er et grunnmurstiltak der de direkte gevinstene ligger i at det som mange aktører har bruk for lages i fellesskap nasjonalt, fremfor hver for seg. Det vil gi reduserte kostnader til oversettelse av internasjonale terminologibegreper, knytning av terminologi mot kodeverk og registervariabler og for fremtidig forvaltning. Et nasjonalt, felles språk vil i tillegg også kunne gi bedre samhandling på tvers av forvaltningsnivå og regioner når flere aktører benytter samme terminologi.

Helseplattformen i Helse-Midt Norge og kommuner i regionen er de første som vil ta i bruk Felles språk. Helseplattformen har valgt en terminologibasert EPJ-løsning. Det innebærer at det må utvikles en norsk terminologi, med oversatte begreper, til bruk i løsningen. Ved at fellesskapet utvikler en nasjonal terminologi reduseres Helseplattformens kostnader. Når neste aktør så skal bruke terminologi i sin løsning vil de ha tilsvarende gevinst ved at terminologien kan gjenbrukes.

Ved at flere aktører bruker samme terminologi skaper det også et grunnlag for å realisere viktige målsetninger raskere og mer kostnadseffektivt. Flere initiativer i Norge er planlagt som vil kunne dra nytte av disse mulighetene, for eksempel Akson og Felles plan for PAS/EPJ i de regionale helseforetakene. Eksempler på slike målsetninger er:

  • Redusert tidsbruk for helsepersonell
  • Redusere uønsket klinisk variasjon og omfang av feil
  • Automatisert rapportering til registre
  • Økt kvalitet i datagrunnlag
  • Pasienten får tilgang på informasjon på et forståelig språk

Mål

Program kodeverk og terminologi har etablert et målhierarki bestående av samfunnsmål, effektmål og resultatmål.

Samfunnsmål

Felles språk skal gi betydelig raskere, sikrere og mer enhetlig digitalisering av helse- og omsorgssektoren og tilrettelegge for enkel og sikker samhandling.

Effektmål

Program kodeverk og terminologi sine effektmål beskriver effekten programmet ønsker å oppnå for sine målgrupper i to programperioder.

Programmets effektmål for å innføre Felles språk i Helseplattformen og nasjonale e-helseløsninger er:

  • Kostnadsbesparelser for Helseplattformen.

Helseplattformen unngår kostnader til knytninger mellom terminologi til kodeverk og registre, ved at Program kodeverk og terminologi dekker disse kostnadene.

Programmets effektmål for å innføre Felles språk i resten av helsesektoren er:

  • Kostnadsbesparelser for fremtidige investeringer i e-helse.
  • Raskere realisering av nyttegevinster i andre prosjekter.
  • Redusert tidsbruk.
  • Bedre helse.
  • Bedre grunnlag for forskning.

Resultatmål

Resultatmålene er knyttet til de faktiske leveransene til programmet. Når resultatmålene oppnås, skal disse medføre målbare gevinster knyttet til effektmålene, og videre støtte opp under samfunnsmålene.

Programmets resultatmål for perioden 2019 – 2023 er:

  1. Realisere en første versjon av Felles språk
  2. Etablere forvaltning av Felles språk
  3. Understøtte innføring av Felles språk i Helseplattformen
  4. Legge til rette for innføring av Felles språk i Akson og øvrige helseregioner

Suksessfaktorer

For å lykkes med å realisere versjon 1 av Felles språk må programmet lykkes med flere faktorer:

  • At det gode samarbeidet med Helseplattformen fortsetter, med felles prioriteringer.
  • At Versjon 1 av Felles språk blir et godt fundament som møter behovene fra de tre andre regionale helseforetakene, Akson og Helsedataprogrammet.
  • At Felles språk blir en standard som tas i bruk i nasjonale løsninger som kjernejournal, Helsenorge.no, SAFEST/FEST og i e-resept-kjeden.
  • At det høstes erfaringer underveis og at disse erfaringene benyttes til å justere videre leveranser og tilnærminger.
  • At det kommuniseres gode historier om praktisk bruk av Felles språk, slik at aktørene ser mulighetene og ønsker å ta i bruk Felles språk.
  • At programmet forstår de viktigste behovene i sektoren og ivaretar disse best mulig gjennom fortløpende vurderinger og prioriteringer. Samtidig som det skapes forståelse for avveininger og prioriteringer som fortløpende må gjøres blant aktørene i sektor.

Hva er de største risikoene?

Dette er første gang man gjør et tilsvarende arbeid i Norge og arbeidet er risikofylt. Program kodeverk og terminologi har identifisert flere risikoområder basert på tilbakemeldinger fra sektoren. Programmet har etablert prosesser og strukturer for å håndtere risiko og redusere uønskede virkninger.

1. EPJ som tar i bruk Felles språk oppleves som lite effektiv for sluttbrukerne.

Felles språk kan nyttiggjøres på de områder der en aktør i sektoren velger å benytte strukturert journal i sin EPJ. Dersom strukturert journal benyttes for omfattende kan EPJ-løsningen bli tung og ineffektiv å benytte for brukerne.

Risikoreduserende tiltak: Programmet vil løpende bistå Helseplattformen med en god bruk av Felles språk i versjon 1. Imidlertid er det helsefaglige eksperter tilknyttet Helseplattformen som beslutter grad av struktur i pasientjournalen og legger dermed føringene for bruk av Felles språk.

2. Manglende forankring av Felles språk i sektoren, spesielt i primærhelsetjenesten.

Felles språk kan være vanskelig å forstå og krever gjerne praktiske eksempler for at nytten av det skal bli tydelig for den enkelte. Det er først når man forstår nytten av Felles språk at en god forankring er mulig.

Risikoreduserende tiltak: programmet arbeider med sentrale brukergrupper for å sikre at den enkelte bruker opplever nytte ved bruk av Felles språk. I første omgang arbeider vi tett sammen med Helseplattformen mot deres brukere. Budskap tilpasses fortløpende til ulike interessenter.

3. Mapping blir langt mer komplisert og ressurskrevende enn antatt.

Mapping innebærer at vi relaterer eksisterende kodeverk, registervariabler, utvalgslister i EPJ m.m. til begreper i Felles språk (det vil si SNOMED CT). Det blir fort komplisert fordi ikke bare ordvalg, men også fordi kontekst må stemme overens slik at dette blir semantisk korrekt. Der det må opprettes nye begreper i Felles språk fordi det vi skal mappe mot er så unikt at vi ikke finner det blant SNOMED CTs 400.000 begreper, er det ressurskrevende i seg selv. Det blir da utført færre mappinger totalt sett på den tid og kost programmet har tilgjengelig.

Risikoreduserende tiltak: programmet søker å dra veksler på de beste SNOMED CT spesialistene i Norden. For versjon 1 av Felles språk prioriterer programmet å understøtte rapportering mot de koder som Helse Midt-Norge faktisk har rapport mot de seneste 3 år. Det reduserer volumet av arbeid, og vi er sikker på at det vil bli benyttet. Helseplattformens funksjonalitet tilpasses de valgte, SNOMED CT begrepene. Det medfører også at behovet for nye SNOMED CT begreper holdes til et minimum. Arbeidsformen gjør at vi lærer og gjør justeringer av metoden for mapping underveis.

4. SNOMED CT alene har ikke tilstrekkelig innhold til å dekke hele behovet for Felles språk.

SNOMED CT vil bli benyttet på en rekke områder, enten direkte i brukerdialogen eller i samspill med eksisterende kodeverk. En viss grad av tilpasning til norske forhold er påregnet, og vil medføre et behov for norske utvidelser av SNOMED CT. Det forsøkes holdt til et minimum. Enkelte områder dekkes ikke godt av SNOMED CT i dag (for eksempels laboratorieområdet).

Risikoreduserende tiltak: Direktoratet for e-helse har designet Felles språk til å inkludere mer enn bare SNOMED CT. Felles språk vil også inneholde knytninger til eksisterende kodeverk og andre terminologier der disse kan komplettere SNOMED CT. For versjon 1 av Felles språk vil fokus være områder der SNOMED CT har en god dekningsgrad.

5. Lav kvalitet på norsk oversettelse av SNOMED CT.

Høy kvalitet på oversettelser av SNOMED CT begreper til norsk er kritisk, for korrekt bruk av en EPJ som baserer seg på SNOMED CT. Brukeren må forstå hvilke valg vedkommende gjør i ulike utvalgslister i EPJ løsningen. Høy kvalitet i oversettelsen er en utfordring fordi det er mange begreper som er i bruk. For versjon 1 av Felles språk er det trolig i størrelsesorden 50.000 begreper. Ordvalg varierer fra profesjon til profesjon, fra sykehus til sykehus, og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Risikoreduserende tiltak: Programmet har gjennomført en prøveoversettelse av 12.000 termer. Basert på denne piloten ble det utarbeidet en metodikk for oversettelse som danner grunnlaget for oversettelsesarbeidet. Helseplattformen er ansvarlig for den norske oversettelsen av SNOMED CT i Versjon 1 og kliniske fageksperter gjør denne kvalitetssikringen. For de neste versjonene av Felles språk vil øvrige aktører kvalitetssikre og komplettere oversettelser når de tar i bruk Felles språk. Felles språk vil ta i bruk synonymer i SNOMED CT for å sikre at en term er oversatt relevant og meningsfullt for ulike brukergrupper.

6. Ambisjonene er større enn ressurstilgang og kompetanse tillater.

Målbildet for Felles språk angir et høyt ambisjonsnivå som det vil ta mange år å realisere. I programperioden 2019 – 2023 er ressurstilgangen gitt og programmet bygger kompetanse og erfaring etter hvert. For programperioden blir spørsmålet hvor mye vi klarer å levere opp mot målbildet for Felles språk.

Risikoreduserende tiltak: Program kodeverk og terminologi gjør prioriteringer i løpende leveranser i tett dialog med Helseplattformen. Helseplattformen må ta høyde for at leveranser med lav prioritet ikke kommer på plass til Helseplattformen skal gå i produksjon og tas i bruk.

7. Nasjonale løsninger må utvikle seg i takt med Felles språk.

Etterhvert som helsefaglige løsninger i sektoren tar i bruk Felles språk så oppstår også et behov for å kunne samhandle med de nasjonale løsningene basert på Felles språk, eksempelvis knyttet til legemidler.

Risikoreduserende tiltak: Program kodeverk og terminologi samarbeider med SAFEST-prosjektet om å ta i bruk SNOMED CT for virkestoff forordninger i sykehus. PKT tilrettelegger for at nasjonale løsninger som kjernejournal, helsenorge.no og e-resept kan ta i bruk SNOMED CT i sine løsninger.

Berørte aktører

Arbeidet berører hele helse- og omsorgssektoren, slik som spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten, kommuner KS, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk og EPJ-leverandører.

Organisering

Program kodeverk og terminologi – Felles språk er organisert med flere prosjekt som er underlagt felles programeier, programledelse og programstyre. Direktoratet for e-helse er programeier. Programmet gjennomføres i tett samarbeid med sentrale aktører i helse- og omsorgstjenesten, som er representert i programstyret og i referansegruppen.

Programmet er inndelt i følgende prosjekter:

  • Terminologi i EPJ
  • Helsedata
  • Forvaltning og IKT-støtte

Programstyret

Navn

Virksomhet

Karl Vestli (leder programstyret)

Direktoratet for e-helse

Alfhild Stokke (programeier)

Direktoratet for e-helse

Jan Arild Lyngstad

Helsedirektoratet

Dag R. Jordbru

Statens legemiddelverk

Rolf Christian Jonasson

Folkehelseinstituttet

Per-Olav Skjesol

Helse Midt-Norge RHF

Ulf Sigurdsen

Helse Sør-Øst RHF

Ola Jøsendal

Helse Vest RHF

Bjørn Nilsen

Helse Nord RHF

Eva Stensland

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Ingeborg Berge

KS

Marte Walstad

Trondheim kommune

Kaja Alyssa Hvitstein-Strøm

Sandefjord kommune

Grethe Almenning

Bergen kommune

Kontakt

E-post: [email protected]
Programeier: Alfhild Stokke
Programleder: Trond Moberg (Innleid)

Fant du det du lette etter?
Ja Nei