Innbyggerundersøkelsen om e-helse

Metode

Undersøkelsene er gjennomført i representative utvalg av den norske befolkningen over 15 år via webundersøkelser i GallupPanelet. Det er samlet inn 1524 intervju i 2022.

Ved resultatberegning er det foretatt vekting av data. Det vil si at hvert intervju har fått den vekten i totalen det representerer i befolkningen. Dataene er vektet mot kjønn, alder og region i henhold til Statistisk sentralbyrås offisielle befolkningsstatistikk. 

Ønsker du å lese en eller flere av innbyggerundersøkelsene i sin helhet? Da kan du laste dem ned fra denne siden

Bruk av digitale helsetjenester

Koronapandemien har fungert som en katalysator for digitale helsetjenester til innbyggerne. Andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten de siste 12 månedene økte med 8 prosentpoeng fra 46 % i 2021 til 54 % i 2022. Tilsvarende andel var 33 % i 2019.

Det er klart mest utbredt med fysisk oppmøte hos fastlege blant innbyggerne: 75 % har i 2022 hatt slik kontakt de seneste 12 månedene. Deretter følger digital kontakt med fastlege (43 %).

Blant innbyggerne som har benyttet digitale helsetjenester de siste 12 månedene, har stadig flere brukt tjenestene tre eller flere ganger i perioden fra 2019 (37 %) til 2022 (56 %). Dette kan tyde på lavere terskel for å benytte digitale helsetjenester igjen når man først har fått erfaring med dem.

Reseptfornyelse, timebestilling, prøvesvar og undersøkelse/konsultasjon av helsepersonell er de mest brukte digitale tjenestene.

Figur 1: Andelen innbyggere som har vært i digital kontakt med helsetjenesten i løpet av de siste 12 månedene

Erfaringer med digital kontakt

Nærmere 9 av 10 innbyggere mener fysisk oppmøte/innleggelse var nødvendig ved siste sykehusbesøk, dvs. det kunne ikke vært erstattet med andre former for kommunikasjon enn fysisk oppmøte. Dette er resultater for 2022 blant innbyggerne som har hatt fysisk oppmøte på offentlig eller privat sykehus i løpet av de siste 12 månedene. Andelen som mener fysisk oppmøte/innleggelse var nødvendig økte med 4 prosentpoeng fra 2021 til 2022.

Til sammenligning mener 75 % at deres siste fysiske besøk hos fastlege / privat allmennlege ikke kunne vært erstattet av andre former for kommunikasjon enn fysisk oppmøte i 2022, dvs. stabil utvikling fra 2021.

Figur 2: Mener du at ditt siste sykehusbesøk kunne ha vært erstattet med for eksempel videosamtale, telefon eller skriftlig digital kontakt dersom det hadde vært tilgjengelig?

Filter: Kun stilt til gruppen som har hatt fysisk oppmøte på offentlig eller privat sykehus i løpet av de siste 12 månedene.

Figur 3: Mener du at det siste fysiske oppmøtet du hadde hos fastlege / privat allmennlege kunne ha vært erstattet med for eksempel videosamtale, telefon eller skriftlig digital kontakt dersom det hadde vært tilgjengelig?

Filter: Kun stilt til gruppen som har hatt fysisk oppmøte hos fastlege eller hos privat allmennlege / legesenter i løpet av de siste 12 månedene.

* Siden 2021 er spørsmålet omformulert til å presisere at dette gjelder «det siste fysiske oppmøtet», mens dette tidligere ble omtalt som «den siste kontakten». Vi vurderer at presiseringen ikke har påvirket svaravgivelsene.

Oppfatninger av tilgang til helseopplysninger 

Det er delte meninger blant innbyggerne om de er bekymret for at helsepersonell ikke vil ha tilgang til helseopplysningene deres i en akutt situasjon. 44 % er enig i påstanden «Jeg er bekymret for at helseopplysningene mine ikke vil være tilgjengelig for helsepersonell i en akutt situasjon» og en omtrent tilsvarende stor andel (43 %) er uenig i 2022. Vel 1 av 10 har ikke tatt stilling til spørsmålet og svarer «vet ikke». Andelen som er enig i at de er bekymret, har blitt redusert med 8 prosentpoeng siden 2019, men flatet ut fra 2021 til 2022.

Selv om andelen som er bekymret for informasjonsflyten er redusert over tid, er fremdeles nesten halvparten bekymret for dette. Det peker i retning av at disse innbyggerne er skeptiske til om dagens systemer gjør helsepersonell i stand til å hente ut kritisk informasjon i en akutt situasjon.

Figur 4: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Jeg er bekymret for at helseopplysningene mine ikke vil være tilgjengelig for helsepersonell i en akutt situasjon

Holdninger til digitale helsetjenester

Alt i alt var det vekst i innbyggernes positive oppfatninger og holdninger til digitale helsetjenester fra 2019 til 2020. Deretter har holdningene forholdt seg relativt stabile. Vi finner at:

• 88 % av innbyggerne er enig i påstanden «Jeg foretrekker å møte helsepersonell ansikt til ansikt.» i 2022. Denne andelen har vært stabil siden 2019. 
• 75 % av innbyggerne er enig i påstanden «Digitale helsetjenester gjør det lettere for meg å komme i kontakt med helsepersonell.» i 2022, uendret fra 2020. 
• 35 % av innbyggerne er enig i at telefon eller video ved konsultasjon med helsepersonell gir en like grundig behandling som ved fysisk oppmøte i 2022, uendret fra 2020. 

Figur 5: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander om bruk av digitale helsetjenester?

Tilfredshet med digitale helsetjenester

Andelen innbyggere som er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge er redusert med 5 prosentpoeng fra 63 % i 2021 til 58 % i 2022. Parallelt øker andelen som ikke tar stilling til spørsmålet gjennom «verken eller» eller «vet ikke»-svar med 3 prosentpoeng til 28 %. Andelen som er misfornøyd, er stabil på 5-6 %. 8 % har aldri brukt digitale helsetjenester.

Innbyggerne som er fornøyde har mer erfaring med digitale helsetjenester og har oftere mer positive / mindre negative holdninger til digitale helsetjenester enn gjennomsnittet.

Figur 6: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de digitale helsetjenestene i Norge?

Innbyggerne er fortsatt i større grad fornøyd (58 %) med de digitale helsetjenestene i Norge sammenlignet med helsepersonell (52 %). Andelen som er fornøyd har avtatt både blant innbyggere og helsepersonell fra 2021 til 2022, jf. Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2022.