Veikart for delmål 4A
Trygg og effektiv informasjonsdeling mellom aktører
Digital samhandling, styrket informasjonsforvaltning og økt standardisering skal sørge for at oppdaterte helseopplysninger er sikre, av god kvalitet og lett tilgjengelig ved behov. Dette vil legge til rette for en mer aktiv innbygger. Bidra til at helsepersonell får enkel og sikker tilgang til relevant, oppdatert og korrekt informasjon om pasient og bruker. I tillegg vil det legge til rette for bedre dataanalyser til kvalitetsforbedring, helseovervåking og styring.
Les mer om delmål 4A
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Nasjonal utvikling
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Tillitsrammeverk
Samhandlingstjenester som deling av pasientens journaldokumenter, forutsetter etablering av et nasjonalt tillitsrammeverk. Dette er under etablering av Norsk Helsenett SF. Deling av pasientens journaldokumenter via kjernejournal har blitt prøvd ut i Helse Sør-Øst RHF (med Oslo universitetssykehus som dokumentkilde) og Helse Nord RHF (med samtlige helseforetak som dokumentkilde) i perioden november 2020 til februar 2021. Enkelte leger og sykepleiere ved utvalgte legevakter, kommunal akutt døgnenhet, sykehus og fastleger fikk tilgang til ulike typer journaldokumenter fra sykehus i sin region
Utprøvingen har vist at løsningen må styrkes slik at Helseforetak (HF) og andre kilder som produserer dokumenter kan ivareta sin rolle som dataansvarlige. Mer informasjon må overføres mellom aktørene slik at det kan verifisert at helsepersonell med tjenstlige behov, og behandlerrelasjon til pasienten, får gjøre oppslaget. Dette behovet vil Norsk Helsenett ivareta ved etablering av tillitsrammeverk som skal gjøre informasjonsutveksling mellom aktører i helsesektoren enklere og sikrere. Spesifikasjonene for tillitsrammeverket foreligger i første versjon. Tillitsrammeverket er under etablering og er planlagt levert i første kvartal i 2024. EPJ-leverandørene må tilpasse bruk av tillitsrammeverket før begrenset utprøving kan starte. Tillitsrammeverket som tas frem blir generisk og skal kunne understøtte ulike tjenester hvor det kreves tillit mellom aktørene. Det er Pasientens journaldokumenter som først vil prøve ut tillitsrammeverket og ta det i bruk.
-
API-håndtering
Kritisk informasjon om pasienten som er beskrevet i delmål 2.C, skal kunne endres og deles av aktører i helse- og omsorgssektoren gjennom et felles grensesnitt (API) i kjernejournal. Virksomhetene som får bygget inn støtte for dette API’et i sin journalløsning, vil hente og oppdatere kritisk informasjon i kjernejournal. Helsepersonell vil dermed ha tilgang til informasjonen fra kjernejournal direkte i sin journalløsning som de bruker i sitt daglige i arbeid, og kjernejournal på sin side vil bli oppdatert direkte med den kritiske informasjonen som registreres i journalløsningen.
API-et for kritisk informasjon er ferdig utviklet, og Helse Vest gjør en utprøving høsten 2023. Den vil omfatte alle kategorier av Kritisk informasjon (bortsett fra avgrensning av livsforlengende behandling). Helse Vest løfter tjenesten til produksjon mot slutten av 2023. Helse Vest vil i 2024 fortsette arbeidet og ta frem en enveisintegrasjon for overføring av legemiddelreaksjoner til elektronisk kurve.
Tilrettelegging og videre innføring av API for kritisk informasjon i spesialisthelsetjenesten og hos utvalgte fastleger vil være i fokus i 2024. Avtalespesialister, samt sykehjem og øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) / kommunal akutt døgnenhet (KAD) vil også bli vurdert som del av Program digital samhandling. Prioritering vil avklares på bakgrunn av blant annet nyttevurderinger.
Det vil bli tatt frem nye normerende produkter for kritisk informasjon i kjernejournal. Her må det vurderes hvilke endringer som må gjøres i nasjonalt kodeverk og samtidig legge til rette for å støtte den europeiske satsingen på International Patient Summary (IPS). Lagring i kjernejournal og API for kritisk informasjon vil trolig bli påvirket av dette.