Rapport automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre 2023
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Direktoratet for e-helse samordnet og koordinert arbeidet med prioritering av tiltak i utviklingsretningen for automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre. Dette omfatter forslag til videre arbeid inkludert ansvarsfordeling mellom aktørene og valg av samarbeidsarenaer. Videre er vurdering av virkemidler for å øke datatilfanget fra primærhelsetjenesten til registre vurdert, avgrenset til data inn til sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Dette oppdraget er en videreføring av tidligere års oppdrag og den skisserte utviklingsretningen for arbeidet.
Last ned Automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre 2023 (PDF).
Data til kvalitetsforbedring, styring og forskning bidrar til redusert arbeidsbyrde, høyere dekningsgrad og datakvalitet i helseregistrene
Målet om at «data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning» og at «innrapportering til registre skal skje mest mulig automatisk, uten dobbeltregistrering, og være en integrert del av de faste arbeidsprosessene» ligger fast. Tilgang til brukervennlige digitale verktøy, tillit til løsninger og forenklede arbeidsprosesser er sentrale virkemidler for å nå målene. Økt grad av automatisert innrapportering og datafangst vil bidra til redusert arbeidsbyrde for helsepersonell, høyere dekningsgrad og økt datakvalitet i helseregistrene.
Sentrale innsatsområder og relevante initiativ med sammenfallende behov må sees i sammenheng
Tiltaksområdene i den skisserte utviklingsretningen favner bredt. Det er avhengigheter mellom disse til flere sentrale innsatsområder som må sees i sammenheng. Arbeid innenfor standardisering, normering, strukturering av journal, bruk av standardisert språk, internasjonal innsats, informasjonsforvaltning, informasjonssikkerhet og personvern er noen av disse.
Videre er det flere aktører og initiativ på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå som jobber med tilsvarende strategiske målsettinger, noe som innebærer at de kan ha et eller flere strategiske mål til felles (eks. helsedata til forbedring og fornying), eller at de bidrar til direkte eller indirekte nytteverdi på sammenfallende områder. Det videre arbeidet med samordning og koordinering av tiltaksområder og identifiserte behov for automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre må ivareta disse aspektene for å sikre en effektiv og hensiktsmessig realisering av målbildet.
Roller og ansvar for realisering av målbildet fordeler seg på en rekke aktører
En rekke aktører bidrar i arbeidet med å realisere målbildet og ansvaret for gjennomføring av tiltakene er fordelt på flere. Ansvaret for sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre er også fordelt på flere. Det foreligger gjeldende føringer for roller og ansvar i arbeidet med automatisert innrapportering og datafangst til helseregistre, disse ligger til grunn for ansvarsplassering mellom aktørene i det videre arbeidet. Forestående endringer i sentral helseforvaltning fra 1.1. 2024 vil kunne ha innvirkning på fordeling av roller og ansvar samt videre arbeid med de anbefalinger som er jobbet frem i dette oppdraget.
Fortsatt behov for samordning og koordinering på nasjonalt nivå
Direktoratet har samordnet og koordinert sektorens arbeid med tiltakene som inngår i skissert utviklingsretning, herunder identifisert behov for videre arbeid innenfor hvert av disse. Det er stor variasjon i behovene som er identifisert i dialog med sektoren, noe som påvirker ansvarsplassering og valg av samarbeidsarena.
I denne rapporten gis det en kort oppsummering av behovene som er identifisert i dialog med sektoren med påfølgende ansvarsplassering for hvert av tiltaksområdene. Deretter angis en beskrivelse av tiltakseiers videre arbeid for hvert av områdene, inkludert valg av samarbeidsarena.
Samlet sett pågår det mye godt arbeid i regi av både myndigheter, innrapporterende virksomheter med ansvar for journal og fagsystem og registerforvaltere for sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Kompetansesenteret for nasjonale medisinske kvalitetsregistre har blant annet en koordinerende rolle på vegne av sistnevnte og bidrar i gjennomføringen av flere tiltak i disses regi. Det videre arbeidet knyttet til strukturering av journal i regi av henholdsvis de regionale helseforetakene og KS og kommuner må sees i sammenheng med det videre arbeidet. Dette gjelder også arbeidet med videreutvikling og innføring av standardisert språk.
Virkemidlene for å styrke datagrunnlaget fra primærhelsetjenesten til registre er langt på vei sammenfallende med sentrale innsatsområder og tiltaksområdene i utviklingsretningen. Overordnet pekes det på behov for strukturering av data i journal- og fagsystem, standardisering generelt samt behov for harmonisering av variabler som viktige forutsetninger. Et videre arbeid med å øke datatilfanget fra primærhelsetjenesten bør derfor videreføres i tråd med øvrige anbefalinger i denne rapporten.
Videre arbeid fra 2024
Til tross for mye aktivitet og pågående arbeid fra mange aktører innenfor hvert av tiltaksområdene gjenstår det arbeid på flere områder for å realisere målbildet.
Det anbefales at det videre arbeidet med tiltaksområdene fortsetter i regi av tiltakseier som også vurderer valg av egnet samarbeidsarena. Det er behov for å videreføre samordning og koordinering av aktører og tiltak på nasjonalt nivå. Erfaringene fra inneværende år kombinert med innsikt i og kunnskap om endringene i sentral helseforvaltning rundt myndighetsrollen og rollen som kunnskapsprodusent fra 1.1.2024 vil være sentralt. Videre detaljering av samordning og koordinering av aktører og tiltak på nasjonalt nivå vil skje i forlengelse av at dette oppdraget.