Nå snakker vi! Utredning om forbedret informasjonsutveksling mellom NAV og helse- og omsorgstjenesten

Last ned "Nå snakker vi! Utredning om forbedret informasjonsutveksling mellom NAV og helse- og omsorgstjenesten" (PDF)

Sammendrag

NAV og helse- og omsorgstjenesten har behov for en innbyrdes informasjonsutveksling for å løse samfunnsoppdragene sine. Dagens utveksling av helseopplysninger er fragmentert, skaper usammenhengende tjenester og representerer en høy arbeidsbyrde for helsepersonell. Dette får konsekvenser for både innbygger, helsepersonell og NAV:

• Helsepersonell bruker unødvendig mye tid på å formidle helseopplysninger (attester, erklæringer, skjemaer) til NAV, og får ofte utilfredsstillende tilbakemeldinger fra NAV
• NAV er avhengig av at leverandørene av EPJ-systemer (elektronisk pasientjournalsystemer) foretar endringer individuelt i sine systemer for å kunne endre eller forbedre de viktigste skjemaene/legeerklæringene, en prosess som erfaringsmessig har vist seg å kunne ta flere år.
• Innbyggere kan oppleve brudd på prinsippet om rett vedtak, og/eller ytelse til rett tid, ved at saksbehandling blir unødvendig lang, eller de ikke får ytelsen de har krav på.
• Det er risiko for brudd på personvern, fordi NAV får mer informasjon enn hjemler tilsier.
• I noen tilfeller er det opp til innbyggere å få samspillet mellom de offentlige tjenestene til å fungere.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ga i oppdragsbrev av 17. januar 2023 Arbeids- og velferdsdirektoratet, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet i oppdrag å samarbeide om en utredning om forbedret informasjonsutveksling mellom NAV og helse- og omsorgstjenesten. Direktoratene ble bedt om å gi en anbefaling til videre arbeid med forbedring av informasjonsutvekslingen og foreslå læringsarenaer og innovasjonssamarbeid mellom NAV og helsesektoren. I tillegg ble direktoratene bedt om å gjennomføre en teknologivalidering av en konkret teknisk løsning for utveksling av helseopplysninger som kan ligge til grunn for fremtidig digital samhandling.

Det er gjennomført en kartlegging for å identifisere hvilke deler av helse- og omsorgstjenesten som utveksler helseopplysninger med ulike deler av NAV, samt hva som er de sentrale utfordringene innen de enkelte ytelses- og tjenesteområdene. Sykmeldingsløpet og arbeidsavklaringspenger (legeerklæring ved arbeidsuførhet) peker seg ut som de to høyest prioriterte områdene, både sett fra NAV og fra helsesektoren. Av hensyn til kapasitet i NAV og et pågående moderniseringsløft for saksbehandlingssystemet som benyttes innen arbeidsavklaringspenger, er det etter prosjektets vurdering hensiktsmessig å prioritere et videre arbeid med sykmeldingsløpet og prosessene rundt denne først. Dette omfatter initiell sykmelding og sykefraværsoppfølging, inkludert formidling av nye helseopplysninger underveis i dette forløpet.

Dagens tekniske løsninger er den største hindringen til forbedring av informasjonsutvekslingen mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV. Utredningen har vurdert mulige tekniske løsninger for å adressere svakhetene i dagens tekniske samhandlingsevne. Per nå vurderes SMART on FHIR og selvstendige webapplikasjoner som de mest aktuelle tekniske løsningsalternativene. Dette er blant annet basert på foreløpige funn fra teknologivalideringen som ble igangsatt som en del av prosjektet. Det er imidlertid fortsatt behov for mer kunnskap om brukerbehov og hvilke tekniske løsninger som er best egnet til å dekke dem. Gjennomførbarheten av de aktuelle alternativene må også vurderes nærmere. Det er på nåværende tidspunkt ikke identifisert noen forhold som tilsier at det må startes en prosess for regelverksutvikling for å kunne etablere en ny teknisk løsning for informasjonsutveksling mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV. Derimot kan teknisk Utredning om forbedret informasjonsutveksling mellom NAV og helse- og omsorgstjenesten muliggjøre endringer i brukerreiser og gjennom dette skape et behov for regelverksutvikling.

Rapporten gir fire anbefalinger om veien videre:

1) Det strategiske samarbeidet mellom NAV og det nye Helsedirektoratet bør videreføres

2) Identifiserte digitale samhandlingsløsninger bør vurderes nærmere gjennom pilotering og utprøving

3) Videre arbeid med konkrete ytelsesområder bør innrettes som en tjenestedesignprosess og starte med sykmeldingsløpet

4) Det bør etableres en plan for virkemiddelbruk som kan sikre den nødvendige oppslutningen fra EPJ-leverandørene.

1) Det strategiske samarbeidet mellom NAV og det nye Helsedirektoratet bør videreføres

Å forbedre informasjonsutvekslingen mellom helse- og omsorgstjenesten og NAV krever et langvarig og forpliktende samarbeid. NAV og det nye Helsedirektoratet er gjensidig avhengige av hverandre for å forbedre situasjonen for innbygger, helsepersonell og NAV. Samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet, som har ledet frem til denne rapporten, har fungert godt. I 2024 bør dette samarbeidet videreføres gjennom likelydende oppdrag i det nye Helsedirektoratets og Arbeids- og velferdsdirektoratets tildelingsbrev. Det bør også etableres strukturer som legger til rette for forutsigbar involvering og forankring hos andre berørte aktører i et strategisk samarbeid, herunder spesialisthelsetjenesten, fastlegene, EPJ-leverandørene og pasienter/brukere. Det vil også være nyttig at det videre samarbeidet har en sterk forankring i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

2) Identifiserte digitale samhandlingsløsninger bør vurderes nærmere gjennom pilotering og utprøving

Videre pilotering og utprøving er avgjørende for å øke kunnskapen om organisatoriske, juridiske, økonomiske, semantiske og tekniske muligheter og begrensinger, slik at det kan tas velbegrunnede valg om veien fremover. Både SMART on FHIR og selvstendige webapplikasjoner er tekniske løsningsalternativer som så langt vurderes som aktuelle. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvordan de fyller tekniske og funksjonelle behov. Den videre piloteringen er også en forutsetning for å få bedre grep om hvilken risiko som ligger i utvikling, migrering og bredding av løsningene. Piloteringen bør gjøres innenfor ulike kontekster, med involvering av ulike aktører og samarbeidspartnere, for å lære mer om mulighetsrommet, og hvordan ulike løsninger for informasjonsutveksling treffer helse- og omsorgstjenesten (inkludert både fastleger og spesialisthelsetjenesten).

3) Videre arbeid med konkrete ytelsesområder bør innrettes som en tjenestedesignprosess og starte med sykmeldingsløpet

Forbedring av informasjonsutvekslingen handler ikke bare om tekniske problemstillinger eller stadig forbedring av skjemaer. Det handler også om å finne muligheter for transformasjon av arbeidsprosesser og tjenester slik at offentlige instanser bedre ivaretar sine samfunnsoppdrag. Tjenestedesign vil være en hensiktsmessig metode for å identifisere slike. Det pågår for tiden en omorganisering av den sentrale helseforvaltningen. Som del av dette forberedes en sammenslåing av det nåværende Helsedirektoratet med største delen av det nåværende Direktoratet for e-helse. Med uttrykket «det nye Helsedirektoratet» eller bare «Helsedirektoratet» mener vi denne fremtidige organisasjonen. Den tar utgangspunkt i brukerreiser og brukerbehov og ser arbeidsprosesser, aktørinvolvering, informasjonselementer, regelverksutvikling og tekniske løsninger i sammenheng. Sykmeldingsløpet og arbeidsavklaringspenger (AAP) peker seg ut som prioriterte områder, både for NAV og helsesektoren. Av hensyn til gjennomførbarhet hos NAV anbefaler prosjektet at arbeidet starter med sykmeldingsløpet. Som eier av sykmeldingsløpet bør NAV lede denne prosessen og invitere inn andre berørte aktører til et felles samarbeid. Læring fra arbeidet bør så langt som mulig tas videre mot AAP (legeerklæring ved arbeidsuførhet) i neste fase.

4) Det bør etableres en plan for virkemiddelbruk som kan sikre den nødvendige oppslutningen fra EPJ-leverandørene

De tekniske konseptene som vurderes som mest aktuelle for informasjonsutvekslingen mellom NAV og helse- og omsorgstjenesten, vil i større eller mindre grad være avhengig av utvikling i EPJ-systemene, inkludert standardisering av informasjonselementer. En vellykket gjennomføring vil derfor være avhengig av prioritering, finansiering og kapasitet hos leverandørene, og vil kreve en kombinasjon av flere ulike virkemidler fra statlig side. Erfaringene fra teknologivalideringen i prosjektet har vist at NAV har behov for en vei inn mot EPJ-markedet som sikrer et effektivt og fungerende samarbeid med EPJ-leverandørene. Det er også behov for å samordne statsforvaltningens kommunikasjon med EPJ-markedet og gi EPJ-leverandørene tidlig og god informasjon om NAVs og Helsedirektoratets videre planer.

Veien videre

De tre arbeidsstrømmene (anbefaling 2-4) vil til sammen gi økt kunnskap om organisatoriske, juridiske, semantiske, tekniske og økonomiske forutsetninger og muligheter slik at det kan tas informerte beslutninger for fremtidige strategier. Det er laget en konkret plan for videre arbeid som tar inn i seg de fire anbefalingene og som skal gi NAV og helsesektoren bedre grunnlag for å ta opplyste valg om veien videre. Det vil blant annet gjøre det mulig å være mer konkret rundt kostnadsbilde og behov for finansiering, samt utforme en klar gjennomføringsstrategi for det videre arbeidet.