Søk

Tilgang til data til kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten

Rapporten tydeliggjør problemer og behov samt gir anbefalinger som vil lette tilgang til data til forskning, utvikling, validering og bruk av løsninger som bruker kunstig intelligens (KI) i helse- og omsorgstjenesten.

Last ned "Tilgang til data til kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten" (PDF)

Sammendrag av rapporten

Kunstig intelligens (KI) kan sammen med helsedata bidra til bedre helse- og omsorgstjenester, gi bedre grunnlag for forskning og innovasjon, og bidra til mer effektiv ressursbruk. Arbeidet i det nasjonale koordineringsprosjektet Bedre bruk av kunstig intelligens har avdekket utfordringer med å få tilgang til data til forskning, utvikling, validering og bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten.

Delprosjektet KI – data og algoritmer, som denne rapporten er en del av, ble igangsatt av koordineringsprosjektet for å tydeliggjøre helse- og omsorgssektorens problemer og behov og vurdere tiltak som vil utbedre situasjonen. Helse- og omsorgstjenesten, forskningsinstitusjoner, næringslivet og helseforvaltningen har vært involvert gjennom arbeidsmøter, spørreundersøkelse og bilaterale oppfølgingsmøter

Et hovedbudskap i denne rapporten er at gode data, som er godt tilrettelagt, er avgjørende for at helse- og omsorgssektoren skal lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens. KI-systemer er avhengig av data, og kvaliteten på dataene er avgjørende for kvaliteten på anbefalingene fra et KI-system.

Sentrale kriterier er at dataene må være maskinlesbare og -tolkbare. Det er nødvendig med økt grad av strukturering og standardisering, uten at det går på bekostning av detaljrikdom. Ofte er det nødvendig med store mengder data, men dataene må også være varierte og representative. Samtidig med at data må gjøres bedre tilgjengelig for KI-analyser, må personvern og informasjonssikkerhet ivaretas.

Det pågår mange tiltak både internasjonalt og nasjonalt i helse- og omsorgsektoren som vil bidra til bedre datakvalitet og tilgang til data for flere formål, herunder også KI. Samtidig kan det være hensiktsmessig å vurdere nye tiltak, som å vurdere mer tilpassede måter å organisere datahåndtering på og tilrettelegge for KI-analyser. Økt oppmerksomhet på kompetansebehov for å lykkes med KI er også av stor betydning.

Rapporten presenterer anbefalinger på syv tiltaksområder:

1. Nasjonal koordinering og samarbeid

Mange av behovene som helse- og omsorgssektoren har og tiltakene som foreslås i denne rapporten krever tverrfaglige og/eller tverretatlige vurderinger. I innsiktsarbeidet etterspør helse- og omsorgssektoren nasjonal koordinering, prioritering og tverretatlig samarbeid.

Det anbefales et fortsatt samarbeid og koordinering mellom virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten, fagetatene, private aktører og forskningsmiljøene.

2. Kompetanseheving, veiledning og regelverk

Det anbefales et fortsatt samarbeid og koordinering mellom virksomhetene i helse- og omsorgstjenesten, fagetatene, private aktører og forskningsmiljøene.

Helsemyndighetene bør fortsette å samarbeide om kompetansebygging og veiledning i tett samarbeid med helse- og omsorgstjenesten. KI bør ivaretas i nye og reviderte utdanningsprogrammer for grunnutdanningen, og ikke minst i videre- og etterutdanning av helse- og omsorgspersonell og ledere. Aktører i helse- og omsorgssektoren bør samarbeide og dele erfaringer og metodikk med hverandre, med næringslivet, på tvers av landegrenser og gjennom f.eks. nettverk, ressurssentre, i utdanning og på delingsplattformer. Fremover er det viktig at etatene som deltar i koordineringsprosjektet fortsetter med regulatorisk veilednings- og informasjonstjeneste og videreutvikler tjenestene basert på helse- og omsorgstjenestens behov.

3. Datahåndtering

Tilrettelegging av data til gjenbruk og deling er ressurs- og tidkrevende og krever tilpasset kompetanse. Det etterlyses også bedre oversikt over tilgjengelige helsedata.

Håndtering og utlevering av data forutsetter tverrfaglig kompetanse. Helse- og omsorgstjenesten bør vurdere nye måter å organisere arbeidet med datahåndtering på, for bedre datakvalitet, raskere datahåndtering og øke gjenbruk av data. Det bør utarbeides et kunnskapsgrunnlag om hensiktsmessige måter å innhente og registrere helsedata. Eksisterende initiativ som jobber med og videreutvikler kodeverk og terminologi, automatisert innrapportering, modernisering av journalløsninger, informasjonsforvaltning, digitale søknadskjemaer på for eksempel helsedata.no, digitalt samtykke på helsenorge.no mm vil kunne bidra til bedre datakvalitet og tilgang til data, også til KI-formål.

4. Utvikling og forvaltning av standarder

Helse- og omsorgssektoren viser til at det er vanskelig og ressurskrevende å sammenstille helsedata fra flere kilder, blant annet grunnet manglende bruk av felles standarder i fagsystemer, og manglende harmonisering av variabler for strukturerte helsedata.

Pågående arbeid med roller og ansvarsmodeller for bruk av internasjonale standarder i Direktoratet for e-helse vil tydeliggjøre koordineringen og gi retning i det videre standardiseringsarbeidet, også for KI-formål. Det bør etableres en faggruppe for KI i Standardiseringsutvalget for internasjonale e-helsestandarder.

5. Infrastrukturer og analysekapasitet

Innsiktsarbeidet viser at det ikke er tilstrekkelig data tilgjengelig for trening, validering og bruk av KI-løsninger. Trening av KI-løsninger (maskinlæring) krever ofte kraftig prosesseringskapasitet, høy lagringskapasitet, samt gode og moderne analyseverktøy. Slik analysekapasitet til KI-formål er ofte kostbart, må ha innebygget personvern, krever spesialisert kompetanse og er ikke like tilgjengelig for alle.

Kunstig intelligens bør bli en naturlig del av de pågående og planlagte infrastrukturinitiativer. Det bør etableres et målbilde for analysekapasitet for helsedata til KI i helse- og omsorgssektoren. Det bør utarbeides kunnskapsgrunnlag om personvernbevarende teknologier, syntetiske data og løpende maskinlæring.

Koordineringsprosjektet bør tydeliggjøre hvordan KI-produkter bør kvalitetssikres, valideres og vurderes klinisk, og som også adresserer krav til datagrunnlag.

6. Offentlig og privat samarbeid

Det er varierende grad av samarbeid mellom helsetjenesten og næringslivsaktører om kunstig intelligens. Det kan føre til næringen ikke får tilgang til norske helsedata til å utvikle KI-løsninger som kunne bidratt til å løse viktige utfordringer. Både helse- og omsorgstjenesten og -næringen opplever at de mangler kunnskap om kommersielle rettigheter og egnede kontrakter.

Helse- og omsorgstjenesten bør utvikle og dele standardkontrakter som regulerer tilgang til helsedata og rettigheter til KI-produktene som utvikles fra dem. Det bør utarbeides kunnskapsgrunnlag om kommersielle rettigheter til KI-produkter som bruker norske helsedata og om hvilke typer samarbeid og kontraktsformen som er velegnet for arbeid med KI-produkter og -tjenester.

7. Europeisk samarbeid

Det er behov for at helsemyndigheter, -tjenesten og -næringen får en økt forståelse og dermed også bedre påvirkningsmuligheter for fremtidig regulering av KI og helsedata i EU.

Helsemyndighetene bør fortsette å følge med på de nye reguleringene i EU. Etatene bør følge utviklingen og prosessen med å implementere både EHDS-forordningen (engelsk: European Health Data Act) og KI-forordningen (engelsk: AI Act) i EU, og formidle konsekvenser og muligheter for helse- og omsorgssektoren.

Fant du det du lette etter?
Ja Nei