Veikart for delmål 4B
Styrket informasjonsforvaltning og god og sikker tilgang til data
For å lykkes med de strategiske målene og delmålene er det nødvendig med en helhetlig informasjonsforvaltning som sikrer enhetlig og god bruk av data på tvers. Informasjonsforvaltning legger til rette for samhandling og økt datakvalitet gjennom forutsigbar forvaltning av begrepsdefinisjoner, modeller, kodeverk og terminologier. Det pågår arbeid med informasjonsforvaltning, automatisert innrapportering og tilgang til data for sekundærbruk hos flere aktører i sektoren.
Les mer om delmål 4B
Gjennom 2023 og 2024 er det gjort et omfattende arbeid på å etablere informasjonsforvaltning som funksjon hos aktørene i helse- og omsorgssektoren. Først som et konsept, og deretter oppstart av en operasjonalisering av konseptet.
Fokus har først og fremst vært på "Orden i eget hus" fra Digitaliseringsdirektoratet, og en presisering av virksomhetsansvaret, for å ha kontroll på virksomhetens data med hensyn til alle aspekter av informasjonsforvaltning. Behovet for å forsterke arbeidet rundt kvalitet på data springer ut av det store endringsarbeidet som ligger foran helse- og omsorgssektoren, knyttet til overgang til ICD-11 og krav fra EU gjennom EHDS (European health data space). I tillegg blir det økt fokus på å betrakte data som ressurs framfor dagens vurderinger hvor datautveksling er en teknisk oppgave. Dette vil være krevende for mange av systemene i tjenesten, siden de i stor grad ikke er anskaffet eller integrert med henblikk på den type internasjonale og nasjonale føringer som kommer i årene framover.
Det videre arbeidet vil være knyttet til ytterligere å definere og forsterke myndighetsrollen som kravstiller og tilrettelegger, samt tydelig definere virksomhetenes eget ansvar med hensyn til datakvalitet, dataintegritet og egen informasjonsforvaltning. Disse to områdene eksisterer ikke i et vakuum, det vil være behov for utstrakt samordning og koordinering fra Helsedirektoratet sin side.
Hva betyr de ulike fasene?
-
Konsept
Utredning av konsepter for løsning, som beslutningsunderlag før oppstart av nasjonal utvikling.
-
Utvikling og begrenset utprøving
Utvikling av nasjonal tjeneste/regler, inkludert vurdering av nytte og nasjonal utprøvning.
-
Tilpasning og utvidet utprøving
Tilrettelegging for nasjonal tjeneste, ofte tilpasning i ulike relevante EPJ’er, for brukergrupper i helse- og omsorgssektoren.
-
Innføring
Aktørene tar i bruk tjenesten, gjennom endring i virksomhetene med endrede arbeidsprosesser, opplæring og innføring av bruk.
-
Ny praksis i bruk
Ny praksis i bruk betyr at aktørene har implementert den nye løsningen. Realisering av nytte.
-
Standardisert bruk av kodeverk og terminologi
I 2025 skal myndighetsrollen utvikles videre, samt at funksjonen for informasjonsforvaltning skal implementeres hos de sentrale aktørene. Sammen skal vi videreutvikle et kompetansenettverk som er en arena for å drøfte og foreslå felles løsninger på felles utfordringer i forbindelse med de store endringsoppgavene som ligger foran oss.
I parallell vil det være forvaltning av nasjonale kodeverk og terminologier som før. Denne forvaltningen må også ses opp mot virksomhetenes ansvar slik at det også her i større grad blir en felles utfordring og en felles oppgave, både i forhold til nasjonale behov og internasjonale krav.