Hopp til hovedinnhold
Søk

Nåsituasjonsbeskrivelse: Andre pågående digitaliseringstiltak

Det foregår en rekke digitaliseringstiltak og -initiativ på ulike nivå i helse- og omsorgssektoren som er viktige for legemiddelområdet, både nasjonalt og internasjonalt. Her nevnes et utvalg.

Legemidler og e-helse er et prioritert område i kommunene

KS har i samråd med medlemmene foreslått fem prioriterte e-helseområder de neste tre til fem årene for å bidra til bedre pasientsikkerhet, økt kapasitet og økt kvalitet. Legemidler er ett av disse, og satsingsområder fremover er innføring av kjernejournal, utprøvning av PLL og bedre systemer for klargjøring og utlevering av legemidler.

Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging

Mange kommuner har kommet langt med innføring av ulike velferdsteknologiske løsninger, blant annet gjennom arbeidet til Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Løsninger for medisineringsstøtte tas i økende grad i bruk for å hjelpe brukerne å ta rett medisin til rett tid. Dispenseren kan også varsle hjemmetjenesten dersom medisinen ikke tas.

Digital hjemmeoppfølging innebærer at hele eller deler av et behandlingstilbud foregår uten fysisk kontakt, der dialog og deling av data mellom pasient/bruker og behandler(e) skjer digitalt. Ved hjelp av teknologi kan pasienten overføre helseinformasjon til kommunen, fastlegen eller sykehuset. Helsetjenesten tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er utenfor normalverdiene. De gir medisinskfaglig støtte og veiledning utfra pasientens behov.

Det betyr at deler av helse- og omsorgstjenestene kan flyttes hjem til pasienten. Digital hjemmeoppfølging kan for eksempel være aktuelt for pasienter som har behov for jevnlig oppfølging, som for eksempel hyppig justering av legemidler og blodsukkerregulering.

Flere av prosjektene på området inngår i Nasjonal e-helseportefølje.

Apotekene utvikler ny felles bransjeløsning

Alle apotekene i Norge har blitt enige om å lage en felles bransjeløsning som heter Eik. Eik blir en del av de forskjellige apoteksystemene som apotekaktørene nå utvikler. Eik skal sammen med apotekenes egne IT-løsninger, erstatte dagens apotekløsning FarmaPro.

De viktigste komponentene i det nye apoteksystemet er:

  • Resepthåndtering
  • Refusjon og oppgjør
  • Dokumentasjon og journalføring
  • Rapportering og statistikk

Apotekene skal hente de elektroniske reseptene fra Reseptformidleren via Eik, og all informasjon om reseptekspedisjonen lagres i Eik. Apotekene kommer også til å foreta oppgjør med blant annet Helfo og de regionale helseforetakene gjennom Eik. Den nye IT-løsningen står for kommunikasjonen mellom apoteket og alle offentlige systemer, som spørringer til NAV, Helsepersonellregisteret, Personregisteret osv.

Eik sørger også for kontakten med FMD-databasen (falske legemidler), og tar imot informasjonen fra Vareregisteret. I tillegg innføres helt ny funksjonalitet, blant annet systemstøtte for journalføring og farmasøytiske tjenester. Alle apotek og apotekkjeder skal tilrettelegge for egen brukeropplevelse gjennom eget brukergrensesnitt. Apotekenes egne systemer skal bruke og lagre informasjon i den felles bransjeløsningen.

E-kurve

I spesialisthelsetjenesten er det de senere årene jobbet med å innføre e-kurve. Helse Sør-Øst har innført Metavision som regional kurveløsning til bruk i alle enheter innenfor somatikk og psykiatri.. Tilsvarende er det et pågående kurveprosjekt i Helse Nord med innføring planlagt ferdigstilt i regionen i løpet av 2022. Helse Vest har arbeidet med innføring av elektronisk kurve, Meona, gjennom flere år og har noen få spesialistområder som gjenstår. Dette er planlagt ferdigstilt i løpet av 2022.

Lukket legemiddelsløyfe

Lukket legemiddelsløyfe er primært benyttet for legemiddelhåndtering i sykehus. En legemiddelsløyfe kan beskrives som en prosess som løper fra en rekvirent ordinerer et legemiddel, via leveranse, klargjøring og administrering av legemiddelet, frem til evaluering av effekt. Forutsetninger for lukket legemiddelsløyfe er at legemiddelinformasjon overføres sømløst mellom ulike systemer, elektronisk ordinering, identifiserbare legemidler på enhetsnivå og mulighet for elektronisk identifikasjon av pasient og helsepersonell.

SAFEST-prosjektet skal blant annet levere produktkoder for å understøtte lukket legemiddelssløyfe (delleveranse 1). De ulike helseregionene har en litt ulik tilnærming til arbeidet med å lukke legemiddelsløyfen, der Helse Sør-Øst har en koordinerende rolle.

Helseplattformen

Helseplattformen er en felles pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge og er under innføring. Et viktig tiltak i løsningen for å bedre pasientsikkerheten er en felles legemiddelliste, oppdatert i sanntid. Listen blir tilgjengelig for alt helsepersonell med tjenstlig behov som benytter Helseplattformen i sitt arbeid, blant annet i sykehjem, hjemmetjeneste, hos fastleger, på helsestasjon og i sykehus. Pasientportalen HelsaMi vil på sikt gi pasienten tilgang til den samme legemiddellista som helsepersonell jobber i og mulighet for å legge til kommentarer om hvordan de faktisk bruker legemidlene sine og ikke bare hva som er forskrevet.

I tillegg vil Helseplattformen gi støtte til å ta gode beslutninger og gjøre riktige valg gjennom hele legemiddelhåndteringsprosessen fra forskrivning via tilberedning og istandgjøring til administrering og oppfølging av effekter og bivirkninger. Lukket legemiddelsløyfe med strekkodeskanning av både legemidler og pasient samt støtte til praktisk legemiddelregning er eksempler på dette.

Helseplattformen gir også muligheter for mer omfattende og strukturert dokumentasjon og økt sporbarhet i arbeidet med kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen, både i hendelsesanalyser av alvorlige hendelser/pasientskader og identifisering av områder med høy risiko for feil. Nye muligheter til enkelt å ta ut detaljerte rapporter knyttet til legemiddelhåndtering vil kunne vise kvaliteten i arbeidsprosessene. Man vil kunne se rapporterte pasientskader, avvik og nesten-feil, men også se på varsler i systemet og i hvilken grad disse blir tatt til følge eller overstyrt.

Ved å ta i bruk Helseplattformen vil man for første gang i Norge få tilgang til legemiddelforbruksstatistikk ned på pasientnivå for inneliggende pasienter. Frem til i dag har man måttet basere seg på innkjøpsstatistikk både i forskning og i forbedringsarbeid.

H-resept

Det er behov for forbedring og utvidelse av dagens oppgjørsordning for H-reseptlegemidler for å øke kvalitet ved forskrivning, og redusere kostnader ved å sikre riktig bruk av og fullstendig ISF refusjon. Det gjelder også legemiddel som spesialisthelsetjenesten har finansieringsansvar for og som benyttes til behandling utenfor sykehus (foretaksfinansierte legemiddel). Helse Midt-Norge RHF (HMN) har på vegne av de fire regionale helseforetakene gjennomført en konseptutredningsfase i 2020. Det er videre gjennomført et prosjekt for å planlegge gjennomføring av ønsket konsept sammen med de aktørene som er involvert i H-resept-kjeden. Arbeidet styres gjennom en styringsgruppe hvor HMN har ledelsen og er prosjekteier.

Klinisk legemiddelsamhandling

Helse Sør-Øst gjennomfører et prosjekt for å legge til rette for bedre samhandling om legemiddelinformasjon mellom fagsystemene i regionen og mot eksterne aktører og legger til rette for innføring av pasientens legemiddelliste også gjennom deltagelse i SAFEST og PLL-prosjektene. Noen av utfordringene kan løses internt i Helse Sør-Øst, mens andre skaper utfordringer for legemiddelrelatert databehandling på tvers av regionene og omsorgsnivåer og krever derfor tett samarbeid mellom aktører både på regionalt og nasjonalt nivå.

Bivirkningssøk i Felleskatalogen

Felleskatalogen har etter initiativ fra Helsebiblioteket utviklet et bivirkningssøk. Prosjektet startet i 2017, og det er gjennomført et omfattende arbeid med å definere nærmere 5000 bivirkningstermer iht. MedDRA, lenke relaterte bivirkningstermer til hverandre og strukturere samtlige bivirkninger i Felleskatalogtekstene. Med bakgrunn i søkeresultatet kan legen i samråd med pasienten vurdere dosereduksjon, prøveseponering eller bytte av legemiddel.

Helseregistre

Legemiddelregisteret

Legemiddelregisteret gir mulighet for å evaluere legemiddelbruken i Norge og fremmer dermed mulighet for forskning og innovasjon. Folkehelseinstituttet jobber med modernisering av det tidligere Reseptregisteret. Den viktigste forskjellen er overgangen fra en pseudonym til direkte personidentifiserbar krypteringsform i Legemiddelregisteret. Legemiddelregisteret vil i første omgang inneholde opplysninger om legemidler utlevert etter resept fra apotek.

Bivirkningsregisteret

Bivirkningsregisteret skal bidra til sikker og effektiv legemiddelbruk ved å avdekke mistanke om uventede, nye eller alvorlige bivirkninger så raskt som mulig, bidra til å etablere årsakssammenheng mellom legemiddel og mulig bivirkning og identifisere risikogrupper for bivirkninger. Registeret inneholder meldinger om mistenkte bivirkninger av legemidler (inkludert vaksiner) fra helsepersonell og innbyggere i Norge. Det pågår arbeid for å legge til rette for økt bruk av data fra Bivirkningsregisteret.

SYSVAK

SYSVAK er et landsdekkende elektronisk vaksinasjonsregister. Dagens SYSVAK skal videreutvikles til å inneholde flere funksjoner, samt gjennomgang, spesifisering og utvikling av et mer moderne SYSVAK.

Internasjonalt arbeid

EU-programmer

Det er etablert ulike finansierings- og gjennomføringsprogram for å bidra til den digitale omstillingen i Europa. De mest sentrale for legemiddelområdet er:

Felles europeisk dataområde (EHDS)

EU-kommisjonen har kommet med et forslag til forordning for et felles europeisk område for helsedata – European Health Data Space (EHDS).

Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at Norge skal knytte seg til den europeiske infrastrukturen for deling av helsedata, som omtales som MyHealth@EU. MyHealth@EU er tjenester for utveksling av helseopplysninger over landegrenser, blant annet tjenester for e-resept og pasientoppsummeringer. Dette vil legge føringer for bruk av standarder innenfor disse områdene.

UNICOM

UNICOM er et EU-prosjekt (2020-2024) som handler om å forbedre pasientsikkerheten og gi bedre helsetjenester for alle ved å innføre ISO IDMP (IDentification of Medicinal Products) standardene for utvalgte områder. Målet er at legemiddelinformasjon fra godkjenning av produkter skal kunne gjenbrukes i flere deler av legemiddelområdet, for eksempel e-resept på tvers av landegrenser, i kliniske systemer og for legemiddelovervåkning.

Legemiddelverket deltar i flere av arbeidspakkene i UNICOM som en del av DELE-prosjektet. Folkehelseinstituttet deltar også i UNICOM som standardiseringsorganisasjon for ATC/DDD-klassifikasjonssystemet.

Gravitate Health

Gravitate Health er et femårig internasjonalt forskningsprosjekt i regi av «Innovative Medicines Initiative». Prosjektet startet opp høsten 2020 og skal bidra til å lage digitale løsninger som gir pasienter bedre tilgang til informasjon om egen helse og medisiner, samt styrke informasjonsforståelse for å sikre tryggere legemiddelbruk. Gravitate-Health er et offentlig-privat samarbeid og ledes av Universitetet i Oslo som offentlig aktør og Pfizer som aktør fra industrien.

Sist oppdatert: