Fersk rapport om klyngemekanismer i helsenæringen

En av rapportforfatterne, Erik Jakobsen fra Menon, presenterte rapporten på eHelseforum – som arrangeres av IKT Norge. I rapporten har Menon analysert helsenæringen i Norge, med fokus på e-helse.

Rapporten til Menon: "Klyngemekanismer i helsenæringen - analyse av aktører og samspill i økosystemet"

Jakobsen pekte i presentasjonen 8. desember blant annet på bærekraftsutfordringene i helse- og omsorgstjenesten. Han viste til at digitalisering kan bidra til økt kvalitet og effektivitet i tjenestene, men at dette potensialet foreløpig ikke realisert, og koplet dette blant annet til et funn om at Norge har en relativt liten helseindustri. 

I rapporten presenterer Menon hovedfunn og anbefalinger. I sine anbefalinger trekker Menon blant annet frem tiltak for styrking av helseindustrien, standardisering og betydningen av EUs standardiseringsarbeid, satsing på klynger og klyngeorganisasjoner, og økt bruk av relasjonskontrakter der det er hensiktsmessig.

Rapporten inngår i Direktoratet for e-helses arbeid med å innhente kunnskap for å øke gjennomføringskraften på e-helseområdet. Direktoratet for e-helse vil nå se nærmere på funnene og anbefalingene i rapporten.

Menons oppsummering

Menon oppsummerer rapporten slik:

• Sammenlignet med andre nordiske land har Norge en liten helseindustri sett i forhold til den store offentlige helsesektoren og forskningssektoren. Dette ser delvis ut til å skyldes stiavhengighet (store faste kostnader og stordriftsfordeler) og mangel på tidligere næringspolitisk fokus.
• Koblingene i helsesektoren er sterke, men det er friksjon i samarbeidet mellom industrien og helse- og omsorgstjenestene. Kompleksiteten i e-helseprosjekter krever nye samarbeidsmodeller, og utvikling i egenregi kan hemme markedets utvikling.
• Koordineringsmekanismer som relasjonskontrakter og klyngeprogrammer kan fremme samarbeid og tillit. Klyngeorganisasjoner spiller en viktig rolle i å realisere synergier og forbedre samspillet mellom aktører.

Menon peker på tre gjensidig forsterkende mekanismer som kan øke helseindustriens konkurransekraft – og dermed dens evne til å løse utfordringer i helsevesenet. Disse er:

1. Styrke ressursgrunnlaget – stimulere næringens samlede kapabiliteter og kapasitet. Gjennom å stimulere ressursgrunnlaget kan man gi næringen økt attraktivitet for industrietableringer, entreprenørskap, investorer og talent, noe som vil bidra til dynamisk oppgradering av kapabilitetene og kapasiteten i helseindustrien.

2. Redusere kompleksiteten i markedet gjennom forenkling. Klare krav, reguleringer og bruk av standarder kan forenkle markedet og redusere kompleksiteten. Standarder bidrar til kompatibilitet, konkurranse, tillit, innovasjon og handel, og er knyttet til en betydelig del av eksportveksten.

3. Håndtering av kompleksitet kan gjøres gjennom koordineringsmekanismer for å styrke koblingene mellom aktørene (det er her relasjonskontrakter løftes frem. 

Vilje til å ta i bruk ny teknologi

Under presentasjonen 8. desember pekte Jacobsen også tilbake til rapporten "Uteblivna produktivitetsökningar på den norska e-hälsomarknaden", laget av David Frydlinger og Erik Engström i Cirio Advokatbyrå på oppdrag fra Direktoratet for e-helse, lansert 5. desember. I den rapporten skriver forfatterne at motstand mot e-helseløsninger kan se ut til å være en av faktorene som kan være med på å forklare hvorfor produktivitetspotensialet på e-helsefeltet ikke realiseres i tilstrekkelig grad.

I sin presentasjon viste Jacobsen til tidligere funn i Menons arbeid om lav bestillerkompetanse og liten åpenhet for å ta i bruk nye teknologier, men at nærmere undersøkelser viste at dette ikke skyldes manglende vilje. I rapporten skriver Menon blant annet:

«Det er viktig å understreke at vegringen mot ny teknologi primært skyldes manglende evne – for eksempel på grunn av komplekse organisasjoner, lite kompatible systemer eller manglende ressurser – og ikke manglende vilje.»

For mer om dette temaet: Direktoratet for e-helse kartlegger også årlig helsepersonell og innbyggeres bruk av, holdninger til og tilfredshet med digitale helsetjenester, se "Helsepersonellundersøkelsen om e-helse" og "Innbyggerundersøkelsen om e-helse". Nylig kom det også en kvalitativ oppfølging av helsepersonellundersøkelsen, hvor et hovedfunn er positive holdninger til digital transformasjon, og hvor både opplevde fordeler og utfordringer ved digital transformasjon analyseres nærmere. 

Mer om helsenæringen og samarbeid

Se også:

"Samarbeid med næringslivet på e-helseområdet" (rapport)

Regjeringens veikart for helsenæringen