Helsedirektoratet
For hvert strategisk mål er det her listet delmål med leveranser og aktiviteter som eies av Helsedirektoratet.
Delmål 1B - Innbyggere skal ha tilgang på velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging
-
Velferdsteknologisk knutepunkt og datadeling innenfor samme virksomhet
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet har sitt utspring i Meld. St. 29 Morgendagens omsorg (2012-2013). Hovedmålet som da ble satt for programmet var at velferdsteknologi skulle bli en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene. Programmet skal medvirke til at det utvikles og innføres velferdsteknologiske løsninger som styrker brukernes selvstendighet, egenmestring og sosiale deltakelse, og skaper større trygghet for brukere og pårørende. I tråd med samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan skal programmet fremme forebyggende arbeid, tidlig innsats og rehabilitering, og legge til rette for nye arbeids- og samarbeidsformer mellom kommuner, brukere, pårørende, nærmiljøet, frivillige, spesialisthelsetjenesten og næringslivet. Fra 2015 ble også digital hjemmeoppfølging (tidligere medisinsk avstandsoppfølging) lagt til i programmet.
Økt bruk av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging i helse- og omsorgstjenestene skal bidra til å:
- forbedre brukernes mulighet til å mestre egen hverdag
- øke brukernes og pårørendes trygghet, og avlaste pårørende for bekymring
- øke brukernes og pårørendes deltakelse i brukernettverk og mulighet til å holde løpende kontakt med hverandre og med hjelpeapparatet
- øke effektiviteten i tjenesten
Antall registrerte mottakere av en eller flere velferdsteknologitjenester har økt fra 99 616 personer i 2018 til 125 286 personer i 2022. Mer informasjon om utbredelse av velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging finnes i Helsedirektoratets Omsorg 2022 – årsrapport: Velferdsteknologi i omsorgstjenesten.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram har tilrettelagt for innføring av velferdsteknologi (VFT) og digital hjemmeoppfølging (DHO) i tjenesten gjennom opplæring. prosessveiledning, erfaringsutveksling, følgeforskning og infrastruktur for datadeling.
I arbeidet med å tilrettelegge for datadeling har det spesielt vært arbeidet med infrastruktur, standardisering og juridiske rammebetingelser for deling av journalnotater og måledata mellom VFT/DHO utstyr og journalsystem innenfor samme virksomhet. Det er tatt frem en nasjonal tjeneste Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) som i dag er i daglig bruk i 30 kommuner. VKP ble overført fra Direktoratet for e-helse til NHN høsten 2022, og vil fra 1. januar 2024 inngå i den nasjonale e-helseløsningen Helsenettet. Det er mange kommuner som ønsker å benytte VKP, så det forventes at utbredelsen vil øke fra 2024.
-
Datadeling mellom virksomheter
I 2022 ble det startet et arbeid med en nasjonal målarkitektur for deling av måledata mellom virksomheter. Målarkitekturen har vært på høring sommer/høst 2023 og det planlegges lansering ila 2023. Målarkitekturen inneholder prinsipper og føringer knyttet til juridiske forhold, bruk av standarder og mulige overordnede konsepter for datadeling som lar seg realisere innenfor gjeldende rett. Det forventes at virksomheter som har behov å tilrettelegge for deling av måledata mellom seg, gjør dette innenfor rammene gitt i målarkitekturen.
Målarkitekturen vil videreutvikles basert på erfaringer fra virksomhetene. Målarkitekturen legger opp til fleksibilitet som kan møte lokale/regionale behov og arkitekturvalg. Den skal imidlertid sikre at ulike delingskonsepter gjøres innenfor de samme nasjonale rammebetingelsene slik at det er mulig å dele data på tvers av ulike konseptvalg, og at leverandørmarkedet i størst mulig grad opplever felles nasjonale kravsett. En videreutvikling av målarkitekturen vil inkludere forslag til tiltak for utvikling av nasjonale samhandlingstjenester.
-
Datadeling av behandlings- og egenbehandlingsplaner
Tilrettelegge for endring og deling av digitale behandlings- og egenbehandlingsplaner (DBEP) mellom involverte behandlere er også et høyt prioritert behov ved bruk av digital hjemmeoppfølging.
Helsedirektoratet har, sammen med Norsk Helsenett, siden 2020 arbeidet med konsept som møter disse behovene (DBEP prosjektet). Et konsept, basert på masterlagring av planene i Kjernejournal, har vært under utprøving i Helse Nord i 2023. Erfaringer fra denne utprøvingen skal dokumenteres i slutten av 2023. Foreløpig vurdering er at integrasjoner mot journalsystem, og noe mer funksjonalitet, må på plass før dette er klart for bredding. Det er en risiko knyttet til videreføring av dette tiltaket i 2024 på grunn av manglende finansiering.
Delmål 1C - Ungdom skal ha tilgang på digitale tjenester
-
Digitale innbyggertjenester fra kommunal / fylkeskommunal helse- og omsorgstjeneste
DigiHelsestasjon som er beskrevet under delmål 1.A har også en ungdomsløsning. Ungdomsløsningen er en løsning som skal tilby ungdom timebestilling hos skolehelsetjenesten, informasjon fra skolehelsetjenesten til ungdommen på klassetrinns nivå og kart over helsestasjoner for ungdom i nærheten av ungdommen. Ungdomsløsningen tilbys gjennom Helsenorge-appen ved at ungdommen logger inn med MinID. Gjennom Ungdomsløsningen tilbys tjenester direkte til ungdommen, uten foreldreinvolvering. Erfaringer fra pilotprosjektet viser at ungdom får enkel tilgang på kvalitetssikret helserelatert informasjon, som vil bidra til å gi ungdom mer kunnskap og større trygghet rundt egen helse.
- Pilotprosjektet pågår i regi av Oslo kommune.
- Per oktober 2023 er tjenesten tilgjengelig i 6 kommuner. Det arbeides med sikker innlogging. Så snart dette er klart vil tjenesten kunne tas i bruk i flere kommuner.
- Les mer på: DigiHelsestasjon for ungdom - KS
-
Nasjonale tjenester: Digiung
Programmet DIGI-UNG skal levere lett tilgjengelig, og kvalitetssikret informasjon, veiledning og tjenester til ungdom, gjennom et helhetlig tverrsektorielt digitalt tilbud som bidrar til mestring og selvhjelp. Alle programmets tjenester samles på ung.no, som er statens primære kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge.
-
Digitale innbyggertjenester fra fastlegetjenesten
Ungdom er en gruppe som benytter allmennlegetjenesten i altfor liten grad. Brukerinnsikt viser at mange ungdommer kvier seg for å ta kontakt med fastlegen, det er utfordrende for dem å komme seg frem til fastlegekontorer, de er usikre på hva de kan spørre om/få hjelp til og de vet generelt for lite om tilbudet. Ungdommer representerer ca. 10 prosent av konsultasjonene hos fastlegen (totalt 400 000 pasienter i året).
Prosjektet "Fastlegetjenester for ungdom" har som mål å senke terskelen, slik at ungdommer benytter seg av fastlegetjenesten i større grad. Dette skal gjøres ved å sikre god informasjon og legge til rette for enkel digital kontakt. Arbeidet ledes av Helsedirektoratet, i samarbeid med Bufdir, Legeforeningen, Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett.
Det er viktig å sikre at ungdom får tilgang til tjenester for å unngå digitalt utenforskap. I dette tilfellet skyldes ikke utenforskapet digitale ferdigheter, men at det ikke har vært løsninger som dekker kravene for denne brukergruppen. Digihelsestasjon ungdomsløsning arbeider med å få etablert kommunale tjenester for gruppen.
Delmål 1D - Redusere digitale barrierer
-
Kartlegging og tiltak for å redusere digitalt utenforskap
En start på arbeidet med å motvirke digitalt utenforskap er å utføre innsiktsarbeid for å kartlegge digitalt utenforskap innenfor helsesektoren. I tillegg har Helsedirektoratet etablert en tilskuddsordning som har som målsetning å gi IKT-opplæring og veiledning som kan heve den digitale kompetansen blant eldre. Ved å legge til rette for møteplasser og samhandling som motvirker ensomhet og redusere digitalt utenforskap, bedre den digitale helsekompetansen slik at eldre kan tilegne seg helseinformasjon, og gjøre eldre i stand til å motta digitale helsetjenester.
Delmål 2A - Helsepersonell skal ha tilgang til moderniserte helhetlige digitale arbeidsverktøy
-
Kommunal helse- og omsorgstjeneste inkludert fastlegetjenesten
Kommunal helse- og omsorgstjenester og fastleger har i dag en rekke ulike journalsystemer som i ulik grad er tilrettelagt for samhandling og strukturering av data. Kommunene og fastlegene i Midt-Norge får tilbud om å benytte Helseplattformen og får tilgang til samhandling og strukturert journal gjennom den. For øvrige kommuner er det fortsatt behov for et journalløft for å gi helsepersonell en enklere arbeidshverdag, og som kan forbedre samhandlingen med andre deler av helsetjenesten.
Felles kommunal journal var et tiltak for å realisere målbildet om én innbygger – én journal, men tiltaket ble avsluttet juni 2023. Planer for hvordan journalløft for kommunene kan realiseres er ferdigstilt gjennom et styringsdokument for Felles journalløft for kommunen. Målbildet er deling av informasjon gjennom en felles plattform. I første fase foreslås to parallelle utprøvingsprosjekter,
- deling av pasientens NEWS 2- målinger (National Early Warning Score)
- oversikt over hvilke kommunale tjenester pasienten mottar.
I tillegg til plattform, består målbildet av en markedsplass som skal bidra med innovasjons- og erfaringsdeling, innkjøpssamarbeid og felles anskaffelser, og test- og utprøvingsarena for leverandørene. Les mer om KS sitt videre arbeid med journalløft på KS.no.
EPJ-løftet skal bidra til kvalitetsheving av fastlegers, avtalespesialisters, fysio- og manuellterapeuters journalløsninger gjennom at nyttig funksjonalitet og felleskomponenter blir utviklet og tatt i bruk. Hovedtilnærmingen i arbeidet har vært å samle helseaktører og leverandører av journalløsninger, kartlegge og spesifisere funksjonelle løsninger, og gjennomføre offentlige anskaffelser av IKT-utvikling. Les mer om EPJ-løftet på ehelse.no .
Delmål 2B - Helsepersonell skal ha tilgang til pasientens legemiddelliste (PLL)
-
Innføring av e-multidose til fastleger og apotek
Multidose er maskinell pakking av legemidler i poser til personer som trenger hjelp til å dosere og huske å ta legemidlene sine.
Med e-multidose, vil multidoseansvarlig lege (oftest fastlegen) videreformidle fullstendig legemiddelliste som sendes via Reseptformidleren til et multidoseapotek. Funksjonaliteten for e-multidose er knyttet til legens journalsystem (EPJ). Multidoseapotek pakker legemidler i multidose basert på legemiddellisten og tilhørende resepter.
E-multidose er under utprøving og innføring i tett samarbeid med fastlegene, EPJ-leverandører for fastlegene, multidoseapotekene og kommunenes hjemmetjeneste. Det er et mål at 80 prosent av samhandlingen for multidose-pasienter foregår elektronisk i løpet av 2024. Les mer om erfaringer knyttet til bruk av e-multidose på ehelse.no.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til fastleger inkl. legevakt og avtalespesialister
Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept. Leverandører av journalløsninger til sykehus har valgt å bygge brukergrensesnitt selv, med en teknisk integrasjon med SFM (SFM basis API). Helseplattformen tok i bruk SFM basis API for sending av e-resept i april 2022. De fleste leverandørene av journalløsninger til andre deler av helsetjenesten planlegger å bruke SFM fullversjon.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til sykehjem og hjemmetjeneste inkl. KAD/ØHD
Sentral for skrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som skal dekke helsepersonell sine behov for håndtering av legemiddelopplysninger (Norsk Helsenett sine hjemmesider om SFM). SFM vil dekke behovet til ulike brukergrupper deriblant sykehjem, hjemmetjenesten og kommunal akutt døgnenhet (KAD). Utprøving av SFM i kommunal helse- og omsorgstjeneste er i gang. Les mer om utprøving og innføring av SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til øvrige brukergrupper, eks. Helsestasjoner og Tannleger
Sentral for skrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som skal dekke helsepersonell sine behov for håndtering av legemiddelopplysninger (Norsk Helsenett sine hjemmesider om SFM). SFM vil dekke behovet til ulike brukergrupper deriblant tannlegeklinikker og helsestasjoner. Les mer om utprøving og innføring av SFM på Norsk Helsenett sine hjemmesider.
-
Sentral forskrivningsmodul (SFM) til spesialisthelsetjenesten (basis-API)
Sentral forskrivningsmodul (SFM) er en legemiddelmodul som leverandører av journalløsninger kan velge å integrere for å få dekkende funksjonalitet innen e-resept, inkludert elektronisk multidose og Pasientens legemiddelliste. Leverandører av journalløsninger til sykehus har valgt å bygge brukergrensesnitt selv, med en teknisk integrasjon med SFM (SFM basis API). Helseplattformen tok i bruk SFM basis API for sending av e-resept i april 2022. De fleste leverandørene av journalløsninger til andre deler av helsetjenesten har gitt uttrykk for at de planlegger å integrere med SFM fullversjon (med brukergrensesnitt).
-
Utprøving av Pasientens legemiddelliste
Pasientens legemiddelliste (PLL) vil gi helsepersonell digital tilgang til oppdatert informasjon om pasientens legemiddelbruk på tvers av helsetjenesten. Utfyllende informasjon om PLL kan leses på programmets hjemmeside på ehelse.no. Pasientens legemiddelliste er under begrenset utprøving i Bergen, i samarbeid med fastleger, avtalespesialister, Helse vest og Bergen kommune. Helse Nord skal lede samarbeidet om teknisk tilrettelegging for PLL i DIPS Arena (EPJ i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF). Den nasjonale løsningen skal bygge på DIPS Arena medikasjon, nasjonale tjenester (reseptformidler, kjernejournal, SFM basis API) og erfaringer fra utprøving i Helse Vest.
-
Koordinere nasjonal innføring av PLL
Delmål 2C - Helsepersonell skal ha tilgang til relevant, oppdatert og korrekt informasjon om pasienten gjennom nye digitale verktøy for samhandling
-
Kjernejournal til sykehjem og hjemmetjenesten
Nasjonal kjernejournal er et sentralt virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister, som deler helseopplysninger på tvers i helsevesenet. Kjernejournal er tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, og stadig flere kommuner tar i bruk løsningen. Kartlegging av EPJ-systemer og deres støtte for nasjonale e-helseløsninger viser at 32 av totalt 41 EPJ har integrert kjernejournal eller planlegger integrasjon. KS kompetansenettverk for e-helse bidrar til utbredelse av løsningen.
-
Tilgjengeliggjøring av Pasientens journaldokumenter fra spesialisthelsetjenesten
Pasientens journaldokumenter er tatt i bruk i Helse Sør-Øst og Helse Nord, og det er fastleger, leger og psykologer i en del helseforetak og kommuner som kan åpne dokumenter på tvers av virksomheter og behandlingsnivå. Utprøving av deling av pasientens journaldokumenter har vist stor nytteverdi og er positivt mottatt hos virksomheter som har deltatt i utprøvingen.
I 2023 har viktige valg vedrørende felles tillitsmodell blitt avklart, og det er lagt planer for implementering av tillitsmodell. Norsk Helsenett utvikler tillitsmodellen som antas å være ferdigstilt i første kvartal i 2024.
-
Kritisk informasjon gjennom datadeling (API) i Helse Vest
I en behandlingssituasjon er det viktig for helsepersonell å vite om det er registrert Kritisk informasjon om pasienten, og som kan påvirke valg av behandling eller utredning. Eksempler på kritisk informasjon er allergier, spesielle lidelser eller tidligere komplikasjoner ved anestesi. Kjernejournal skal være en felles autorativ kilde for kritisk informasjon.
Kritisk informasjon gir nytte for helsepersonell både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Før kjernejournal ble innført var det ingen mulighet for elektronisk deling av slik informasjon på tvers av behandlingssteder, annet enn ved en-til-en-meldinger og varselkort som pasienten bar på seg.
-
Kritisk informasjon gjennom datadeling (API) for fastleger og avtalespesialister
Kritisk informasjon gir nytte for helsepersonell både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Praktisk informasjon om Kjernejournal og kritisk informasjon finner på Norsk Helsenett sine hjemmesider.
-
Kritisk informasjon gjennom datadeling (API) for sykehjem og øyeblikkelig hjelp dagtilbud (ØHD)/kommunal akutt døgnenhet (KAD)
Kritisk informasjon gir nytte for helsepersonell både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Før kjernejournal ble innført var det ingen mulighet for elektronisk deling av slik informasjon på tvers av behandlingssteder, annet enn ved en-til-en-meldinger og varselkort som pasienten bar på seg. Praktisk informasjon om Kjernejournal og kritisk informasjon finner på Norsk Helsenett sine hjemmesider.
-
Pasientens prøvesvar
Pasientens prøvesvar skal gi helsepersonell oversikt over og tilgang til laboratorie- og radiologisvar digitalt, uavhengig av hvem som har bestilt undersøkelsen og hvor den er utført, og prøvesvar blir tilgjengelig i kjernejournal.
Tilgjengeligheten vil kunne bidra til å redusere feil, legge til rette for gjenbruk av prøvesvar og gi raskere tilgang på informasjon som kan sikre raskere helsefaglige beslutninger. Pasientens prøvesvar vil også kunne bidra til å kutte kostnader knyttet til unødvendig prøvetakning.
Prosjektet pasientens prøvesvar bygger på erfaringer som er gjort ved tilgjengeliggjøring av covid-19 prøvesvar i kjernejournal og Helsenorge. Prosjektet vil tilgjengeliggjøre prøvesvar innen alle fagområder (medisinsk biokjemi, immunologi og transfusjonsmedisin, klinisk farmakologi, medisinsk mikrobiologi, genetikk, patologi, radiologi og nukleærmedisin), og inngår som del av program digital samhandling. Dette innebærer at det etableres en nasjonal informasjonstjeneste som følger:
- laboratorie- og radiologisystemene ved alle landets laboratorier og radiologiske virksomheter tilpasses, slik at kopi av alle svarmeldinger går til den nasjonale løsningen
- nødvendige tilpasninger i kjernejournal gjennomføres for å håndtere søk etter og visning av svarrapporter og prøvesvar
- Helsenorge tilpasses slik at innbygger får ivaretatt sine rettigheter, herunder innsyn, sperring mv.
Pasientens prøvesvar er under utprøving og det er planlagt nasjonal innføring i løpet av 2024.
Delmål 3B - Bruk av kunstig intelligens for å øke kvaliteten og bedre ressursbruken
-
Rammer for utnyttelse av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten
Statusrapporten fra det nasjonale koordineringsprosjektet for kunstig intelligens (KI) fra 2022 og rapporten “Tilgang til data” avdekket behov i sektoren for tydeligere rammer for hvordan kvalitetssikring (for eksempel validering) av KI-løsninger skal skje (20).
EU har publisert og bestilt flere standarder som ledd i å lette implementeringen av deres lovarbeid. Ved å følge standarder vil det være enklere å dokumentere at et produkt er i overenstemmelse med kravene i reguleringer. Standarder vil derfor ofte være viktige elementer i rammer for kvalitetssikring. Norsk deltakelse i relevant standardiseringsarbeid vil kunne bidra til at kravene og behovene til helsesektoren i Norge også blir tatt hensyn til og at sektoren bygger kompetanse.
Metodevurderinger (HTA) kan være et redskap for å kvalitetssikre og gi en oversikt over KI-systemenes dokumenterte effekt, sikkerhet, organisatoriske konsekvenser og helseøkonomiske forhold ved nyanskaffelser. Metodevurderinger (HTA) er imidlertid ikke godt tilpasset KI og det er nødvendig å videreutvikle dette rammeverket til å passe bedre til å vurdere bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten.
Prosjektet Rammer for utnyttelse av kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenesten ble startet 1.1. 2023, med Helsedirektoratet som ansvarlig etat. Prosjektet består av tre deler: Rammer for kvalitetssikring, Bidra i standardiseringsarbeid om helse og KI og Videreutvikling av metodevurderinger (HTA) innrettet mot KI.
Delmål 4A - Trygg og effektiv informasjonsdeling mellom aktører
-
Tillitsrammeverk
Samhandlingstjenester som deling av pasientens journaldokumenter, forutsetter etablering av et nasjonalt tillitsrammeverk. Dette er under etablering av Norsk Helsenett SF. Deling av pasientens journaldokumenter via kjernejournal har blitt prøvd ut i Helse Sør-Øst RHF (med Oslo universitetssykehus som dokumentkilde) og Helse Nord RHF (med samtlige helseforetak som dokumentkilde) i perioden november 2020 til februar 2021. Enkelte leger og sykepleiere ved utvalgte legevakter, kommunal akutt døgnenhet, sykehus og fastleger fikk tilgang til ulike typer journaldokumenter fra sykehus i sin region
Utprøvingen har vist at løsningen må styrkes slik at Helseforetak (HF) og andre kilder som produserer dokumenter kan ivareta sin rolle som dataansvarlige. Mer informasjon må overføres mellom aktørene slik at det kan verifisert at helsepersonell med tjenstlige behov, og behandlerrelasjon til pasienten, får gjøre oppslaget. Dette behovet vil Norsk Helsenett ivareta ved etablering av tillitsrammeverk som skal gjøre informasjonsutveksling mellom aktører i helsesektoren enklere og sikrere. Spesifikasjonene for tillitsrammeverket foreligger i første versjon. Tillitsrammeverket er under etablering og er planlagt levert i første kvartal i 2024. EPJ-leverandørene må tilpasse bruk av tillitsrammeverket før begrenset utprøving kan starte. Tillitsrammeverket som tas frem blir generisk og skal kunne understøtte ulike tjenester hvor det kreves tillit mellom aktørene. Det er Pasientens journaldokumenter som først vil prøve ut tillitsrammeverket og ta det i bruk.
-
API-håndtering
Kritisk informasjon om pasienten som er beskrevet i delmål 2.C, skal kunne endres og deles av aktører i helse- og omsorgssektoren gjennom et felles grensesnitt (API) i kjernejournal. Virksomhetene som får bygget inn støtte for dette API’et i sin journalløsning, vil hente og oppdatere kritisk informasjon i kjernejournal. Helsepersonell vil dermed ha tilgang til informasjonen fra kjernejournal direkte i sin journalløsning som de bruker i sitt daglige i arbeid, og kjernejournal på sin side vil bli oppdatert direkte med den kritiske informasjonen som registreres i journalløsningen.
API-et for kritisk informasjon er ferdig utviklet, og Helse Vest gjør en utprøving høsten 2023. Den vil omfatte alle kategorier av Kritisk informasjon (bortsett fra avgrensning av livsforlengende behandling). Helse Vest løfter tjenesten til produksjon mot slutten av 2023. Helse Vest vil i 2024 fortsette arbeidet og ta frem en enveisintegrasjon for overføring av legemiddelreaksjoner til elektronisk kurve.
Tilrettelegging og videre innføring av API for kritisk informasjon i spesialisthelsetjenesten og hos utvalgte fastleger vil være i fokus i 2024. Avtalespesialister, samt sykehjem og øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) / kommunal akutt døgnenhet (KAD) vil også bli vurdert som del av Program digital samhandling. Prioritering vil avklares på bakgrunn av blant annet nyttevurderinger.
Det vil bli tatt frem nye normerende produkter for kritisk informasjon i kjernejournal. Her må det vurderes hvilke endringer som må gjøres i nasjonalt kodeverk og samtidig legge til rette for å støtte den europeiske satsingen på International Patient Summary (IPS). Lagring i kjernejournal og API for kritisk informasjon vil trolig bli påvirket av dette.
Delmål 4B - Styrket informasjonsforvaltning og god og sikker tilgang til data
-
Standardisert bruk av kodeverk og terminologi
Helsepersonell benytter kodeverk og terminologi til å registrere helseinformasjon på en standardisert måte, eksempelvis med SNOMED CT eller ICD-10.
Program kodeverk og terminologi utvikler i samarbeid med Helseplattformen første versjon av et «felles språk» for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på SNOMED CT terminologien.
Fra 2023 skal prosessen for harmonisering og normering av variabler operasjonaliseres gjennom utprøving av aktiviteter og ansvarsdeling. Dette omfatter blant annet samhandlingsstrukturer- og arenaer på tvers av aktører og nivå, prinsipper for valg av variabler som skal harmoniseres og normeres, og hvordan harmoniseringsarbeidet kan knyttes opp mot pågående aktiviteter.
Helse Midt-Norge har ved produksjonssetting av Helseplattformen i 2022 tatt i bruk strukturert journal bygget på SNOMED CT innenfor områdene legemidler, pleieplaner, medisinske kvalitetsregistre, funn/diagnose, virkestoffer og allergier. Helse Midt-Norge vil fortsette å ta i bruk standardiserte språk på andre områder etter hvert som nye områder blir klargjort for ibruktakelse.
De regionale helseforetakene vil fortsette å prioritere utvikling av standardisert språk innen områdene medisinske kvalitetsregistre, legemidler, pleieplaner og deler av klinisk beskrivelser.
Delmål 4C - Samhandling på tvers av landegrenser i EU
-
myHealth@EU
Det er startet et arbeid med Norges tilknytning til MyHealth@EU. Ambisjonsnivået i minimumsløsningen omfatter etablering av en nasjonal infrastruktur (NCP-B: norsk kontaktpunkt) for å koble Norge til den europeiske infrastrukturen for innhenting av helseopplysninger knyttet til EU-borgere.
For å komme i gang med norsk deltakelse i det europeiske samarbeidet vil det etableres en minimumsløsning hvor norsk helsepersonell kan bruke for å spørre om helseopplysninger tilhørende EU-borgere. I første omgang vil dette være helseopplysninger knyttet til tjenestene ePrescription og Patient Summary.
Utenlandsk helsepersonell i EU sin tilgang til helseopplysninger om norske pasienter, inngår ikke i omfanget av det pågående prosjektet.
-
HealthData@EU
HealthData@EU er et forslag til en ny desentralisert infrastruktur for helsedata til sekundærformål som skal gjøre det mulig å dele analyseresultater på tvers av landegrenser i EU. I perioden 2022 - 2024 gjennomfører EU en pilot på denne infrastrukturen, og Norge deltar. Formålet med piloten er å kartlegge og teste modenhet og rammer for en europeisk infrastruktur for helsedata til sekundære formål, og knytter sammen et nettverk av nasjonale noder med europeisk institusjoner og forskningsinfrastruktur.
Delmål 5A - Forordningsforslaget Europeiske helsedataområdet (EHDS), fremme sikker tilgang til og utveksling av helsedata på tvers av landegrenser
-
Bistå og benytte EHDS vedtak
Målet med EHDS er å fremme sikker tilgang til og utveksling av helsedata på tvers av landegrenser. Tiltak EU iverksetter innen det digitale indre markedet får direkte betydning for Norge og norsk næringsliv. Forordningen er merket som EØS-relevant, noe som betyr at den skal behandles for innlemmelse i EØS-avtalen etter vedtak i EU. Innlemmelse vil også forutsette et eget norsk regelverksarbeid.
Direktoratet har som koordinerende myndighet i Norge for det internasjonale e-helseområdet, ansvar for å informere og involvere helse- og omsorgssektoren og helsenæringen.
Delmål 5B - Regulatorisk veiledning for økt gjennomføringskraft
-
Utprøving av veiledningsordning innen juss og teknologi i helse
Delmål 5C - Bedre journal- og samhandlingsløsninger i kommunene gjennom Helseteknologiordningen
-
Utredning og utprøving av Helseteknologiordningen
Dagens situasjon for kommunal helse- og omsorgstjeneste preges av utilstrekkelige og fragmenterte journalløsninger og mangelfull samhandling. Potensialet i journalløsningene og for velferdsteknologi er ikke tatt ut. Velferdsteknologi er heller ikke i tilstrekkelig grad integrert med dagens journalløsninger.
Direktoratet for e-helse fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utrede innholdet i en helseteknologiordning. Ordningen skal gjennom finansielle og andre virkemidler gi insentiver for kommunene til å igangsette anskaffelser av bedre journalløsninger og innføre velferdsteknologi. Formålet med ordningen er å avlaste risiko for kommuner som går foran, stimulere kommunene til å samordne seg, bidra til mer forutsigbarhet for leverandørene og legge til rette for investeringer og innovasjon.
Helseteknologiordningen består av ulike virkemidler, blant annet etablering av en veiledningstjeneste for helseteknologi, søknadsbasert tilskuddsordning for kommunene, tilskudd til nettverk i kommunene, støtte til standardiseringsarbeid og prosessveiledning.